I et leserinnlegg i Dagbladet 28.11. 2014 skriver en mor om hvordan behandlingstilbudet ved Østmarka har hatt effekt for hennes sønn og at det nå er besluttet nedlagt. I en leder i VG 29.11. 2014, slås det fast at psykiatrien svikter igjen. Regjeringen har besluttet å styrke behandlingstilbudet til psykisk syke og rusmiddelmisbrukere, med vekt påFortsett å lese «Nedbygging av behandlingstilbud for unge med angst»
Kategoriarkiv: Styring av helsetjenesten
Prioritering og prioriteringsutvalg
I forslaget til statsbudsjett fra regjeringen står det at det i Norge brukes i gjennomsnitt 57000 kr per pasient per år og at det er mer enn våre naboland. Det bør stilles flere spørsmål til denne summen. For det første hvor mye av dette som egentlig går til helsehjelp og deretter hva ressursene brukes til.Fortsett å lese «Prioritering og prioriteringsutvalg»
Økningen av byråkratiet – til hvilken pris?
Byråkratiet i Norge har økt betydelig uten at mange har satt spørsmål ved det før det siste året. Stadig mer av ressurser til skole, politi, veier og helse går til stillinger i byråkratiet. Og det er aldri noen fare for ledighet eller nedbemanning i dette systemet. Det igangsettes nye prosjekter som krever nye stillinger, fasteFortsett å lese «Økningen av byråkratiet – til hvilken pris?»
Manuellterapeuter og autorisasjon
Helseminister Bent Høie uttalte denne uken at det er uaktuelt å gi manuellterapeuter egen autorisasjon etter å ha mottatt en rekke høringsuttalelser til forslaget autorisasjon. Det er positivt at høringen er reell og det var en klok beslutning. Etter min vurdering kan ikke departementet gi autorisasjon til denne gruppen uten å gå veien til StortingetFortsett å lese «Manuellterapeuter og autorisasjon»
Underskudd eller overskudd på leger
Mange forhold har betydning for om det blir et underskudd eller overskudd på leger om om behovet for leger står i forhold til tilgangen på leger. Etterspørselen etter legetjenester har vært i jevnlig vekst på rundt på 3% hvert år. Den demografiske utvikling i befolkningen med høyere levealder og befolkningsveksten i tillegg til økt velstandFortsett å lese «Underskudd eller overskudd på leger»
Ytringsfrihet i arbeidsforhold
En ansatt sykepleier i sykehus sender et kronikkutkast til sin leder med informasjon om at den blir sendt en avis. Lederen svarer umiddelbart med at han ikke får lov å sende kronikken. Har lederen lov til det? Nei, lederen kan ikke stoppe ansattes samfunnsengasjement med mindre det røpes foretningshemmeligheter, taushetsplikten brytes eller kronikken inneholder elementerFortsett å lese «Ytringsfrihet i arbeidsforhold»
«Fordeling» av leger
Leger, eller rettere sagt legestillinger, har i mange år blitt fordelt av et nasjonalt råd etter søknad. I motsetning til slik det er for alle andre profesjoner og virksomheter, med ansettelse etter behov, er det opp til andre enn ledelsen i helsetjenesten å vurdere tildeling av såkalte «hjemler». Virksomhetene kan således heller ikke være fullt ut ansvarlig for åFortsett å lese ««Fordeling» av leger»
«Ventelisterot» og rettighet
Befolkningen har rett til nødvendig behandling innen fastsatt frist, fastsatt i pasient – og brukerettighetsloven § 2-1, se nedenfor. Formålet med rettigheten var å gi befolkningen en trygghet for når behandling skal gis og en forpliktelse for helseforetak med hensyn til vurdering og fastsettelse av frist. Stortingets lovgivning skal naturlig nok følges opp i likhetFortsett å lese ««Ventelisterot» og rettighet»
Dødsfall i sykehus og tilsynsmyndighetene
Lørdag 10. november var hovedoppslaget i TV 2 at svært få dødsfall i sykehus ble etterforsket av politiet. Statens helsetilsyn fikk kritikk for at antallet anmeldelser til politiet var for lavt. Kun 1 % av dødsfallene blir etterforsket av politiet. I denne sammenhengen kom det ikke fram at meldinger om såkalt unaturlig dødsfall sendes bådeFortsett å lese «Dødsfall i sykehus og tilsynsmyndighetene»
Reformer og finansiering av helsetjenesten
Den siste reformen -samhandlingsreformen ble igangsatt i 2012. Det stilles spørsmål om den virker etter sin intensjon – selv om den ikke ble prøvd ut som forsøk i mindre skala før gjennomføringen for hele landet. Det er en organisatorisk reform som innebærer at flere pasienter skal behandles i kommunene for å redusere antallet behandlinger iFortsett å lese «Reformer og finansiering av helsetjenesten»
Befrings blogg 