Dødsfall i sykehus og tilsynsmyndighetene

Lørdag 10. november var hovedoppslaget i TV 2 at svært få dødsfall i sykehus ble etterforsket av politiet. Statens helsetilsyn fikk kritikk for at antallet anmeldelser til politiet var for lavt. Kun 1 % av dødsfallene blir etterforsket av politiet. I denne sammenhengen kom det ikke fram at meldinger om såkalt unaturlig dødsfall sendes både politi og tilsynet i fylket, se nedenfor.

Spørsmålet er om dette er et for lavt antall saker. I rettspraksis og med lovendringen i 2001, ble det lagt til grunn at terskelen skal være høy for å gjøre skader og dødsfall i helsetjenesten til saker i straffesystemet. Det å benytte straff fra staten er det sterkeste virkemiddelet – og i motsetning til sivile saker og prosesser er det ikke tilstrekkelig for å etablere et faktum at det er sannsynlighetsovervekt. Enhver forstandig tvil om de faktiske forhold må være ryddet av veien før straff er aktuelt, kalt «in dubio pro reo».

I rettssaker og i ulike forarbeider der bruk av straff i helsetjenesten er diskutert, er det uttalt at hendelser må vurderes av fagkyndige, men det kreves elementer av sterk bebreidelse før straff er aktuelt.

Det er laget et eget tilsynssystem med helsetjenesten på grunn av behovet for fagkyndighet og oppfølgning, uten vekt på straff. Oppfølgning slik at virksomheter og helsepersonell kan korrigere avvik og for læring. Statens helsetilsyn har myndighet til inngripende tiltak overfor enkeltpersoner, som å nedlegge yrkesforbud ved å tilbakekalle en autorisasjon. Et tiltak som virker langt utover den enkelte arbeidsplass og oppsigelse. Alle saker skal starte hos Fylkesmannen som kan gi tilbakemelding.

Tidligere hadde også tilsynet myndighet til å reagere direkte overfor virksomhetene. I 1986 ble den psykiatriske institusjonen Reitgjerdet stengt av Helsedirektoratet. Siden er mulighetene til å korrigere selve virksomheten fjernet. Så sent som i 2012 ble også meldeplikten for sykehus om skader og nesten ulykker til tilsynet i fylket fjernet. Det er en langt mer begrenset meldeordning til Statens helsetilsyn som grunnlag for utrykninger.

Statens helsetilsyn har flere muligheter til å reagere overfor de som arbeider i helsetjenesten, men ingen muligheter til å reagerer overfor ledelse og eier av virksomheten. Det er derfor liten risiko knyttet til beslutninger med påregnelig øket risiko i pasientbehandlingen. Statens helsetilsyn har tidligere påpekt behovet for å kunne reagere skarpere overfor systemet og ansvarlig for helsetjenesten.

I mangel på slike oppfølgningsmuligheter bør det vurderes om flere saker mot systemet politianmeldes. Ordningen med foretaksstraff skal gjøre det kostbart med for høy risiko i virksomhetene.

De pårørende som har mistet et barn eller slektning i sykehus står fram med opplevelsen av at «ingenting» skjer og at de heller ikke får svar på hvordan dødsfallet skjedde. Det er alvorlig. Etter en uventet hendelsen som medfører en så alvorlig utgang som dødsfall er det viktig og nødvendig at de pårørende får god informasjon og gode svar, først og fremnst av helsetjenesten selv, men også av Helsetilsynet etter granskning. Det forutsetter åpenhet i syklehus og i styringssystemet, både om øket risiko som følge av beslutninger og som følge av ulike sitausjoner – og ikke minst åpenhet om årsaker til dødsfall.

Noe av det som kan være vanskelig for pårørende er å forsone seg med er at et dødsfall skjer uten at det gis straff og kompensasjon. Det også være vanskelig å forsone seg med forklaringer når dødsfallet er en konsekvensen av flere uheldige omstendigheter, feil eller forhold som ikke kunne forutsees, og at det dermed ikke er mulig å plukke ut en definert syndebukk. Det er ofte situasjonen i helsetjenesten.

Ved andre skader enn dødsfall er det et velutbygget system for økonomisk kompensasjon – Norsk pasientskadeerstatning – som utbetaler svært store summer årlig, langt mer enn det som var stuasjonen uten denne ordningen og med bruk av domstolene som i andre erstaningssøksmål. Det kan gi opplevelsen av kompensasjon.

Vil det å flytte flere dødsfall i sykehus fra Statens helsetilsyn og til politiettersforskning medføre bedre oppfølgning av sakene?

Antagelig ikke selv om det vil kunne gi andre effketer, også av negativ karakter. Det vi vet er at det vil medføre at helsepersonell må bruke mye tid på å dokumentere i forbindelse med etterforskning tillegg til økning av be skyttelsestltak i behandlingssituasjonen. Det vil medføre større frykt for behandling som kan medføre dødsfall eller avvik. Noen av dødsfallene som i ettertd er belyst er dødsfall inntrådt i forbindelse med omstillnger med full drift samtidig. Helsepersonell har ofte på forhånd varslet om situasjonen men uten at det nødvendigvis har ført til endrnger.

I Sverige har man ved innføringen av ny pasientskkerhetslov fjernet reaksjoner mot enkeltindividene men med styrket oppfølgning av feil overfor systemet.

Det kom ikke fram i reportasjen i TV 2 at unaturlig dødsfall skal meldes til politi og tilsynet. Det er således en tilgang på informasjon for politiet uavhengig av anmeldelse fra Statens helsetilsyn.

I helsepersonelloven paragraf 36 står hovedregelen. Med hjemmel i denne bestemmelsen er det gitt en egen bestemmelse om melding av unaturlig dødsfall. Nedenfor har jeg tatt inn forskrift i sin helhet.

§ 36. Melding om dødsfallLeger skal gi erklæring om dødsfall som de blir kjent med i sin virksomhet. Departementet gir forskrifter om erklæringene.Leger som har gitt legeerklæring om dødsfall, eller som har gitt helsehjelp til en person før vedkommende døde, skal gi kommunelegen nødvendige opplysninger om dødsårsaken. Kommunelegen skal gi opplysningene videre til dødsårsaksregisteret.Er det grunn til å tro at dødsfallet er unaturlig, skal legen underrette politiet i samsvar med forskrift fastsatt av departementet.Er etterforskning iverksatt for å avklare om døden er voldt ved straffbar handling, skal legen gi retten opplysninger av betydning for saken, dersom retten ber om dette.

Forskrift om leges melding til politiet om unaturlig dødsfall o.l.

Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 21. desember 2000 med hjemmel i lov av 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) § 36 tredje ledd.

§ 1. Melding til politiet

Dersom det er grunn til å tro at et dødsfall er unaturlig, har leger plikt til å underrette politiet snarest mulig, jf. helsepersonelloven § 36 tredje ledd.

Underretningen kan gis personlig eller telefonisk til nærmeste politimyndighet. Slik muntlig melding skal følges av en skriftlig melding på fastsatt skjema.

På legens erklæring om dødsfall anmerkes dersom muntlig melding er gitt til politiet.

§ 2. Unaturlig dødsfall

Dødsfall anses unaturlig dersom det kan skyldes:

drap eller annen legemskrenkelse,
selvmord eller selvvoldt skade,
ulykke som forlis, brann, skred, lynnedslag, drukning, fall, trafikkulykke o.l.,
yrkesulykke eller yrkesskade,
feil, forsømmelse eller uhell ved undersøkelse eller behandling av sykdom eller skade,
misbruk av narkotika og
ukjent årsak når døden har inntrådt plutselig og uventet.

Som unaturlig meldes også:

dødsfall i fengsel eller under sivil eller militær arrest og
funn av ukjent lik.

§ 3. Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2001.


Den 26, september i år var en av hovednyhetene at antallet dødsfall i sykehus er gått ned.


Oppdag mer fra Befrings blogg

Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.

Utgitt av akcbefring

Befring er professor i rettsvitenskap og er særlig opptatt av demokrati, rettsstaten og helserett.

Legg igjen en kommentar