Riksmekling – hva er det?

Torsdag 25.9 kl 0645:
Vi sitter på overtid og mekler i Spekterområdet (statseide sykehus). Det er noen år siden sist og da endte det i streik. Landets første lege- og akademikerstreik i sykehusene var i 2007. Det var også streik da Lovisenberg sykehus byttet arbeidsgiverorganisasjon fra Virke til Spekter i 2008. Siden har hvert hoved- og mellomoppgjør blitt avsluttet med enighet mellom partene.

Nå gjenstår det å se om mekleren mener det er mulig å legge frem en skisse til løsning som begge parter kan leve med. Det er intense og spennende timer som krever mye av begge parter- og av riksmekleren. Riksmekling skjer ikke bare på dagtid, men kan gå over flere døgn, i sluttfasen av en mekling eller under en streik dersom partene ønsker det. Vi har arbeidet 24 timer i sammenheng, merkelig nok uten store tretthetstegn. I denne meklingen er det høy aktivitet, i hvert fall for de som har ansvaret for å legge strategier, utrede muligheter internt i egen delegasjon og overfor motparten. Det er deltakelse i diverse møter, med riksmekler alene, med riksmekler med motpart, alene med motpart og i intern møter. Det arbeides i delegasjonen. De som deltar har ulike roller og kan ha ulike interesser, som blir utfordret i løpet av en mekling.

Det som skjer i meklingen er underlagt taushetsplikt. Det er noen fellestrekk i alle meklinger. Mekleren vil forsøke å utfordre begge parter. For å makte å ha en viss kontroll med tematikk og strategi, må det skapes dynamikk i egen delegasjon, og overfor motparten. Det må være bevegelse dersom en mekling skal føre frem. Konflikten kan på forhånd være svært tilspisset. Mekleren vil arbeide for at partene tenker annerledes og tar ansvar for å finne løsninger.

Begge parter må vurdere mulighetsrommet i meklingen i lys av alternativet, nemlig å gjennomføre eller fortsette en streik. Streiken kan avsluttes av regjeringen dersom den setter helse og liv i fare. I såfall overlates det til en nemnd å treffe en avgjørelse. Partene kan også avtale frivillig nemnd. Ved nemndsbehandling prolongeres vanligvis tariffavtalen med en justering av lønn som frontfagene. Virketidspunktet for oppgjøret skyves til etter nemndavgjørelsen med mindre partene har avtalt noe annet.

Partene må kjenne alternativene for vurdering mot det som er mulig å oppnå i mekling.

For den enkelte part vil strategien i mekling vil være å få bevegelse i en riktig retning som ivaretar egne interesser. For å oppnå det må det gis rom for motparten, som må forutberegnes. Det kan også tilrettelegges for arbeid etter meklingen og i neste oppgjør.

Et meklingsresultat må vurderes i et lengre tidsperspektiv, slik forhandlingsforløp vurderes. Et meklingsresultat kan legge grunnlag for etterfølgende forhandlinger, utredninger og arbeid i mellomperioden. Det kan være et godt grunnlag for å legge en «kurs» for utvikling av tariffavtalen.

Riksmeklere har ulik arbeidsform. Nils Dalseide, ble utnevnt i 2013. Han har vært sorenskriver og dommer i Elverum, men dialekten avslører at han er fra Ål i Hallingdal. En halling med humor og historier, før han blir alvorlig og minner om betydningen av at alle anstrenger seg for å finne løsninger. Han opptrer med respekt for, men samtidig ansvarliggjøring av, partene. For i mekling må partene vise vei og være godt forberedt på hvor en løsning kan finnes.

Riksmekleren vil utfordre partene til å tenke kreativt, til å slippe det som stenger for løsninger for å finne veier rundt. Samtidig vet mekleren at begge parter må få opp forslag og kombinasjoner som kan forsvares «bakover» overfor sine oppdragsgivere. Begge må kunne leve med resultatet. Bruken av arbeidsgrupper underveis er vanlig. Og bruk av ulike samtaleformer.

Dalseide må med jevne mellomrom forklare seg til media og han sier det samme. «Det er lagt en plan som følges og tonen er konstruktiv». Også er det mye han ikke kan svare på, selvfølgelig ikke.

Meklingsinstituttet skal være en katalysator for å finne løsninger, men kan ikke avgjøre meklingen. Partene skal «hjelpes» frem til en løsning. Det er obligatorisk i Norge å mekle før en ev streik eller Lock-out. Meklingsinstituttet fungerer etter hensikten da mer enn halvparten av sakene løses på denne arenaen. Men det er ikke i mekling man oppnår radikale endringer. Det må skje i arbeid overfor motparten.

Resultatet av mekling blir enten en ny tariffavtale eller konflikt. Hvis mekleren legger frem et endelig forslag til løsning av tvisten, skal det overføres til møteboken, helt uavhengig av meklingen.
————————————————————————–
Torsdag 25.9 kl 0915
Tilbake til meklingen mellom Spekter og Akademikerne/Legeforeningen. Vi oppnådde enighet, 24 timer etter at den siste delen av meklingen startet. Riksmekleren ble intervjuet av TV2 og NRK flere ganger underveis i denne siste delen av meklingen, og formidlet at det var gode prosesser og god dialog mellom partene. Bare vi vet hva som skjedde i løpet av natten, men resultatet kan nå gjøres kjent for alle.

I utgangspunktet ble det et greit resultat. Utfordringen blir hvordan meklingsresultatet følges opp i et sykehusmonopol og med nåværende arbeidsgiverpolicy. Riset bak speilet er unntaket fra arbeidsmiljøoven vedrørende arbeidstid. Dette unntaket ble sagt opp i dette tariffoppgjøret da det ble misbrukt av flere sykehus, som OUS. Arbeidsgiver må se unntaket i sammenheng med de vilkårene som er satt. Hvis ikke blir neste hovedoppgjør i 2016 like konfliktfylt.

————–////—————

em>Vi har oppnådd å legge en ny kurs vedrørende legers arbeidstid. Vi har fått nye prosedyrer for hvordan arbeidstiden skal legges i arbeidsplaner, men det viktigste var at unntaket fra arbeidsmiljøloven skal vurderes nøye de neste to årene i lys av praksis i sykehusene. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal se på hvordan det forvaltes og som skal vurdere arbeidstidsordninger. Arbeidstakersiden kommer til høste erfaring i denne perioden fra sykehusene når det gjelder samarbeid. Vi har fått satt en stopp for omfattende bruk av midlertidige stillinger. Leger skal ha faste stillinger fra de starter spesialiseringsløpet og ordningen innføres senest 1. juli 2015. Trygge arbeidsforhold vil få betydning for alle i sykehus, også for pasientene. Kompetanseutviklingen skal styrkes og det innføres en rett til kurs. Leger er dagarbeidere med vakt og 20 timer skal legges i tiden mellom 7-17, men dagarbeidstiden er utvidet med en time til kl 18. For de som ikke har vakt kan arbeidsgiver pålegge kveldsarbeid 1 gang i måneden til kl 19.

Dersom resultatet skal gjøres gjenstand for votering, skal fristen for avstemningsresultatet føres inn i møteboka. Dersom partene slutter seg til innholdet blir innholdet i møteboka den reviderte tariffavtalen, jf arbeidstvistloven § 24. Der står det:
» (1) I møteboken føres inn tid og sted for meklingsmøtet og meklerens, partenes og partsrepresentantenes navn. Møteboken skal angi de bevis som er gjennomgått og meklingens gang i korthet.
(2) Resultatet av meklingen oppsummeres. Har mekleren lagt frem et endelig forslag til løsning av tvisten, skal forslaget føres inn i møteboken uavhengig av utfallet av meklingen. Eventuell frist etter § 26 første ledd for når et avstemningsresultat skal foreligge, skal gjengis.»

Dersom vi hadde valgt å ikke slutte oss til møteboken hadde det vært streik. Det stort antall akademikere hadde vært i streik kort tid etter og våre oppgaver hadde vært å reise rundt å motivere og begrunne streiken, samtidig som neste uttak planlegges.

Streik er et sterkt virkemiddel som kan benyttes av en arbeidstakerorganisasjon, innenfor en gitt periode, dersom partene ikke blir enige i tariff-forhandlinger. Partene har såkalt «fredsplikt» utenom denne perioden, jf. arbeidstvistloven § 8.

Det stilles krav til prosedyrer og til Riksmekling før streik kan iverksettes, jf §§ 18 og 25. Det er et krav om at arbeidstakerorganisasjonen, ev arbeidsgiver, har sendt såkalt «plassoppsigelse» til motparten og til riksmekleren. Når riksmekleren har fått melding om eller på annen måte er blitt kjent med at forhandlinger ikke er innledet eller er brutt, jf. § 16, skal riksmekleren midlertidig forby partene å iverksette streik eller lockout som kan medføre skade for allmenne interesser, inntil mekling etter dette kapitlet er avsluttet.

Riksmekleren er oppnevnt av Kongen. I tillegg oppnevnes det flere meklere. Meklerne skal mekle i interessetvister mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening i samsvar med bestemmelsene i arbeidstvistloven med mål om å oppnå enighet mellom partene.

– Om plassoppsigelse og fratredelse

Plassoppsigelse skal gis skriftlig. Oppsigelsesfristen er 14 dager hvis ikke annet er fastsatt ved tariffavtale eller annen skriftlig avtale.
Der dette følger av tariffavtale, kan hver av partene gi plassoppsigelse for sine medlemmer til den annen part, kollektiv plassoppsigelse. Riksmekleren skal motta kopi av plassoppsigelsen, redegjørelse for hva tvisten gjelder, opplysninger om ved hvilke bedrifter plassoppsigelse foretas og hvor mange arbeidstakere ved hver bedrift plassoppsigelsen omfatter, opplysninger om når plassoppsigelsesfristen løper ut, opplysninger om hvorvidt forhandlinger mellom partene er åpnet og i tilfelle om de fremdeles pågår eller er avbrutt.
Pågår forhandlinger når melding om plassoppsigelse sendes, skal melding om senere avbrytelse av forhandlingene på samme måte sendes til riksmekleren. Plassfratredelse er melding om det konkrete uttaket i streik. Streik eller lockout kan ikke iverksettes før det er gitt plassoppsigelse og oppsigelsesfristen som følger av denne er utløpt, og ikke i noe tilfelle før fire virkedager har gått fra riksmekleren har mottatt melding om at forhandlinger ikke er innledet eller er brutt eller at plassoppsigelsen er utvidet, jf. §§ 16 og 17.

Meldinger til riksmekleren sendes samtidig i kopi til motparten.

Forbudet om arbeidsstans fra riksmekler må være sendt fra riksmekleren innen utløpet av to virkedager etter at riksmekleren mottok melding om at forhandlinger ikke er innledet eller er brutt eller at plassoppsigelsen er utvidet. Hvis det nedlegges forbud mot streik eller lockout i tvist hvor kommune, fylkeskommune eller sammenslutning av slike er part, kan riksmekleren samtidig bestemme at de frister som følger av tjenestetvistloven § 14 tredje ledd og § 17 første og andre ledd skal gjelde for meklingen.

Når det er nedlagt forbud mot streik eller lockout etter § 19, skal riksmekleren eller mekleren som saken er overdratt til, straks iverksette mekling.