ESA bringer Norge inn for EFTA-domstolen

I 2014 iverksatte ESA traktatsbruddsprosedyrer mot Norge etter en rekke klager mot Norge om tilgang til sykehusbehandling i andre EØS-stater. ESA viste til at norsk lovgivning og det norske systemet mangler «den klarhet, presisjon, åpenhet og rettssikkerhetsgarantier som forutsettes av EØS-reglene.» Disse manglene gjør det vanskelig for pasienter å forstå og benytte sine rettigheter. Den 18.Fortsett å lese «ESA bringer Norge inn for EFTA-domstolen»

Hvordan forbedre tilbudet til mennesker med alvorlig sykdom?

I Dagens medisin har det vært et stort engasjement som følge av at Helsetilsynet har omgjort en beslutning om å nekte en alvorlig syk pasient immunterapi etter at pasienten fikk påvist at denne behandlingen virket godt i et privat sykehus. Pasienten var uheldig og rakk ikke å komme med i et klinisk studie ved helseforetaketFortsett å lese «Hvordan forbedre tilbudet til mennesker med alvorlig sykdom?»

«Omdømmebygging» – av hvem?

I mange innlegg på denne bloggen dokumenteres en usunn kultur i mange helseforetak som fører til ulovlige inngrep over ansatte som ytrer seg. Det vises til lojalitetshensyn, noe som er et saklig argument i noen sammenhenger for å begrense ytringer. Men da må utgangspunktet være klart: lojalitet for hvem? Den offentlige helsetjeneste bidrar vi alleFortsett å lese ««Omdømmebygging» – av hvem?»

Kvinnsland-utvalget har levert: Må helseforetakene endres?

Høyre hadde i sitt partiprogram at de regionale helseforetakene skulle legges ned. Han fikk råd om å nedsette et utvalg. I 2015 ble det offentlige utvalget som skulle vurdere helseforetakene nedsatt, med Stener Kvinnsland som leder, tidligere direktør for Helse Vest og styreleder for nordens største sykehus, Oslo universitetssykehus og helse Stavanger. Systemet ble ikkeFortsett å lese «Kvinnsland-utvalget har levert: Må helseforetakene endres?»

Valget mellom behandlingstilbud til befolkningen og nødvendige sykehusbygg

Denne problemsstillingen bør være uaktuell da det er størrelser som ikke skal settes opp mot hverandre. Et systemproblem i dagens styring av helseforetakene er at kapasiteten i behandlingstilbudet ikke tilpasses behovene, og kan bli en «restkategori» når andre kostnader er trukket ut.  Vi vet at det sjongleres med kapasiteten, bemanningen og kvaliteten i behandlingstilbudet forFortsett å lese «Valget mellom behandlingstilbud til befolkningen og nødvendige sykehusbygg»

Riksmekling med bismak – hvem tar ansvar for arbeidsmiljøet?  

Akademikerne/Legeforeningen og Spekter mekler på overtid og vi får om noen timer svar på om det blir landets andre store sykehuslege/akademikerstreik, sett bort fra streiken ved Lovisenberg i forbindelse med overgangen  fra Virke til Spekter i 2008.  Den første streiken var i 2007, og handlet om arbeidstid og sosiale bestemmelser. Det var to år etterFortsett å lese «Riksmekling med bismak – hvem tar ansvar for arbeidsmiljøet?  «

Hvordan forberede seg til den nye personvernforordningen

  I norsk lovgivning er EU’s personverndirektiv (95/46 EF) implementert. Dette direktivet blir erstattet av en personvernforordning som skal gjelde direkte som norsk lov fra 25. mai 2018, når EØS og Stortinget har gitt sin tilslutning. Det er gjort noen unntak. Vi har vel to år på å forberede oss på den nye forordningen, somFortsett å lese «Hvordan forberede seg til den nye personvernforordningen»

Helseforetaksmodellen fungerer ikke som forutsatt

  Det var et mål med helseforetaksorganiseringen å skape tydelige ansvarsforhold og å demme opp for «spill-effekter»: «Gjennom dette vil staten komme i en helhetlig ansvarsposisjon for spesialisthelsetjenesten.» Begrunnelsen for organisering av helseforetak og ikke som forvaltningsenheter, var å gi helseforetakene betydelig frihet i sin daglige drift. Det ble ansett som nødvendig for at nasjonale helsepolitiskeFortsett å lese «Helseforetaksmodellen fungerer ikke som forutsatt»

Er det mulig å styre sykehus uten åpenhet?

I mange år har det vært fullstendig taushet fra sykehusledere om utfordringer med å styre sykehus, i samsvar med politiske forventninger uttrykket i lovgivingen, oppdragsdokumenter og bevilgninger fra de regionale helseforetaket, eller fordelingen av den bevilgningen Stortinget har vedtatt. Forrige ukes debatter viste hvor vanskelig det er å få sykehusledere til å ytre seg omFortsett å lese «Er det mulig å styre sykehus uten åpenhet?»

Retten til helsehjelp når pasienten betaler legemiddelet

Se forrige innlegg om endringer av rettigheten fra 1. november 2015. I Politisk kvarter 29. oktober 2015, uttalte Legeforeningen at pasienter som selv betaler dyre og livsforlengende kreftmedisiner som sykehuset er avskåret fra å tilby, har rett til å få administrert medisinen så lenge det er forsvarlig. Dette ble tema under Årets helserettskonferanse for jurister, med jurister i forvaltningen,Fortsett å lese «Retten til helsehjelp når pasienten betaler legemiddelet»