Årets helserettsseminar

Årets store faglige begivenhet innen helserett er som regel i oktober og som regel på Farris bad i Larvik. Grundig forberedte og gode innlegg deles med mange og konferansen starter med en gjennomgang av nyheter for oppdateringer. Nyheter i form av ny lovgivning, avgjørelser, utredninger og høringer. Listen er lang over nyvinninger innen helserett. DetFortsett å lese «Årets helserettsseminar»

Barns rett til helsehjelp

Som omtalt i forrige innlegg er det flere bestemmelser som stiller krav til tilrettelegging for at barn kan ivareta egne interesser. Innenfor helse har barn de samme rettigheter som andre i tillegg til ordninger som bare gjelder barn. Barn har rett til helsehjelp som andre pasienter, se pasient- og brukerrettighetsloven kap.2. Retten til nødvendig helsehjelpFortsett å lese «Barns rett til helsehjelp»

Barns rettigheter

Barns posisjon er endret på flere områder de siste 50 årene. Barn har fått flere rettigheter overfor foreldre og i samfunnet. Selv om barns juridiske rettigheter er styrket, lever noen barn under uverdige forhold og med omsorgssvikt som kan være vanskelig å oppdage. Norge sluttet seg til FNs barnekonvensjon i 1990. Barnekonvensjonen er en delFortsett å lese «Barns rettigheter»

Retten til behandling i sykehus

Regjeringen foreslo endringer av pasient- og brukerrettighetsloven (prop 118 L (2012-2013)), som Stortinget har vedtatt. Endringene skal gjelde fra det tidspunkt regjeringen bestemmer. Antagelig fra 2015. Formålet er at pasientene skal få en raskere vurdering av sykehuset med håp om riktigere prioritering av pasientene til behandling. Pasientens rett til behandling er blitt en rett tilFortsett å lese «Retten til behandling i sykehus»

Riksrevisjonen – hva gjør den?

Med et stort byråkrati med økt makt blir Riksrevisjonen og andre tilsyn viktige korrektiver. Det kan kanskje også være noe av forklaringen på hvorfor Riksrevisjonen gjør seg mer bemerket og får kritikk for sitt arbeid.  Det er ubehagelig å motta kritikk for grunnleggende mangler fra Riksrevisjonen. Hvorfor har vi en Riksrevisjon? Om tre år har Riksrevisjonen 200 års jubileum da det ble opprettet i 1816. Riksrevisjonen opptrer på vegne av Stortinget og skal overvåke hvordan  fellesskapets midler og verdier blir brukt og forvaltet. Det skjer ved  revisjon, kontroll og veiledning. Målet med Riksrevisjonen er å fremme god forvaltning av de ressurser vi stiller til disposisjon for staten. Det er derfor helt avgjørende at Riksrevisjonen har en uavhengig stilling overfor statsforvaltningen  ogFortsett å lese «Riksrevisjonen – hva gjør den?»

Vilkår for erstatning fra NPE

– Opprettelse av ordningen og vilkår for erstatning etter skade i helsetjenesten Norsk pasientskadeerstatning (NPE) ble innført som en prøveordning fra 1988. Fra 2003 har det vært en fast lovregulert ordning som har medført at stadig mer ressurser betales som erstatning knyttet til behandling i helsetjenesten. Det er en særordning for erstatning som i realitetenFortsett å lese «Vilkår for erstatning fra NPE»

«Tillatelsen» fra pasienten som grunnlag for behandling

– Nei, pasient- og brukerettighetslovens bestemmelser gjelder ikke her i psykiatrien , sa et helsepersonell nylig på en samling. Vedkommende var godt kjent med innholdet i lov om psykisk helsevern, også kalt «tvangsloven», men visste altså ikke at lover om helsepersonell, spesialisthelsetjenesten og pasient- og brukerrettighetsloven (pasl) også regulerer virksomheten. Lov om psykisk helsevern inneholder unntak fra hovedregelen for all behandling i helsetjenesten: nemlig at det skal foreligge en tillatelse, et såkalt samtykke, fra pasient før behandling kan gis. Noen kaller det informert samtykke i og med at informasjon om helsetilstanden og helsehjelpen er nødvendig informasjon for å vite hva det samtykkes til, men det er ikke samtykket som er informert, men pasienten. DenFortsett å lese ««Tillatelsen» fra pasienten som grunnlag for behandling»

«Ventelisterot» og rettighet

Befolkningen har rett til nødvendig behandling innen fastsatt frist, fastsatt i pasient – og brukerettighetsloven § 2-1, se nedenfor. Formålet med rettigheten var å gi befolkningen en trygghet for når behandling skal gis og en forpliktelse for helseforetak med hensyn til vurdering og fastsettelse av frist. Stortingets lovgivning skal naturlig nok følges opp i likhetFortsett å lese ««Ventelisterot» og rettighet»

Pliktmessig avhold

I saker med tilbakekall av autorisasjon som helsepersonell skyldes 2/3 usikkethet som følge av rusmiddelmisbruk. Slikt misbruk anses som en stor risiko for pasientsikkerheten. I helsepersonelloven var det tatt inn en bestemmelse om pliktmessig avhold i § 8 med virkning fra 2001, som i hovedsak hadde to krav: om å ikke være påvirket av rusmidlerFortsett å lese «Pliktmessig avhold»

Hva er jus? – kort og enkelt

Jus er en «forkortelse» utledet av juridisk el. I Sverige brukes begrepet «juridik», som er et mer korrekt begrep. Jus brukes både i dagligtale og i fagmiljøet. Mange assosierer jus med pålegg, forbud, trusler om straff, reaksjoner og erstatning – synonymt med de «sterkeste» virkemidlene som benyttes for å styre atferd. Jus er metode ogFortsett å lese «Hva er jus? – kort og enkelt»