Helseforvaltningen bruker betydelige ressurser på å utrede om pasientjournalen er et offentlig dokument etter offentlighetsloven. Det vil si spørsmål om enhver skal kunne kreve offentlig innsyn i en persons pasientjournal – og at det må gis et svar på en innsynsbegjæring innen tre dager, som kan være offentlig innsyn etter at en person i helsevirksomheten har lestFortsett å lese «Er pasientjournalen et offentlig tilgjengelig dokument?»
Kategoriarkiv: helsepolitikk
Risikabel styring av helseforetakene
De siste årene er det mange eksempler på at det treffes vedtak i de regionale helseforetakene etter en lukket prosess, uten innhenting av nødvendige risikovurderinger. Det kan ha en høy kostnad og høy risiko, for pasientene og behandling av pasientinformasjon. Risikovurderinger er nødvendig når det vedtas å legge ned pasienttilbud, kutt i driften osv. Ved inngåelseFortsett å lese «Risikabel styring av helseforetakene «
Retten til en frist for når du skal få helsehjelp fra helseforetaket
Under årets helserettseminar i Lillehammer var det to hovedtemaer, helseforetaksorganiseringen med utgangspunkt i Kvinnsland-utvalgets utredning, og retten til helsehjelp. TV2 avslørte 28. februar 2017 at de regionale helseforetakene kjøpte et DIPS system, som innebærer stor risiko for at ventetiden registreres feil og at den fristen pasienter har rett på ved henvisning til spesialisthelsetjenesten settes feil.Fortsett å lese «Retten til en frist for når du skal få helsehjelp fra helseforetaket»
Kvinnsland-utvalget har levert: Må helseforetakene endres?
Høyre hadde i sitt partiprogram at de regionale helseforetakene skulle legges ned. Han fikk råd om å nedsette et utvalg. I 2015 ble det offentlige utvalget som skulle vurdere helseforetakene nedsatt, med Stener Kvinnsland som leder, tidligere direktør for Helse Vest og styreleder for nordens største sykehus, Oslo universitetssykehus og helse Stavanger. Systemet ble ikkeFortsett å lese «Kvinnsland-utvalget har levert: Må helseforetakene endres?»
Bør Helsetilsynet ha ansvar for alternative utøvere?
NRK har omtalt en sak med en enke som opplevde at ingen tok ansvar for å undersøke hva som forårsaket hennes ektefelles dødsfall i sykehus. Jeg uttalte meg på generell basis om rettslige ansvarsforhold dersom personer blir skadet i forbindelse med alternativ behandling, som du kan lese her. I denne saken døde pasienten på sykehus. Det inntrådte en meldeplikt forFortsett å lese «Bør Helsetilsynet ha ansvar for alternative utøvere?»
Valget mellom behandlingstilbud til befolkningen og nødvendige sykehusbygg
Denne problemsstillingen bør være uaktuell da det er størrelser som ikke skal settes opp mot hverandre. Et systemproblem i dagens styring av helseforetakene er at kapasiteten i behandlingstilbudet ikke tilpasses behovene, og kan bli en «restkategori» når andre kostnader er trukket ut. Vi vet at det sjongleres med kapasiteten, bemanningen og kvaliteten i behandlingstilbudet forFortsett å lese «Valget mellom behandlingstilbud til befolkningen og nødvendige sykehusbygg»
Riksmekling med bismak – hvem tar ansvar for arbeidsmiljøet?
Akademikerne/Legeforeningen og Spekter mekler på overtid og vi får om noen timer svar på om det blir landets andre store sykehuslege/akademikerstreik, sett bort fra streiken ved Lovisenberg i forbindelse med overgangen fra Virke til Spekter i 2008. Den første streiken var i 2007, og handlet om arbeidstid og sosiale bestemmelser. Det var to år etterFortsett å lese «Riksmekling med bismak – hvem tar ansvar for arbeidsmiljøet? «
Hvordan forberede seg til den nye personvernforordningen
I norsk lovgivning er EU’s personverndirektiv (95/46 EF) implementert. Dette direktivet blir erstattet av en personvernforordning som skal gjelde direkte som norsk lov fra 25. mai 2018, når EØS og Stortinget har gitt sin tilslutning. Det er gjort noen unntak. Vi har vel to år på å forberede oss på den nye forordningen, somFortsett å lese «Hvordan forberede seg til den nye personvernforordningen»
Helseforetaksmodellen fungerer ikke som forutsatt
Det var et mål med helseforetaksorganiseringen å skape tydelige ansvarsforhold og å demme opp for «spill-effekter»: «Gjennom dette vil staten komme i en helhetlig ansvarsposisjon for spesialisthelsetjenesten.» Begrunnelsen for organisering av helseforetak og ikke som forvaltningsenheter, var å gi helseforetakene betydelig frihet i sin daglige drift. Det ble ansett som nødvendig for at nasjonale helsepolitiskeFortsett å lese «Helseforetaksmodellen fungerer ikke som forutsatt»
Befrings blogg 