Feil om taushetsplikten fra UD

I saken vedrørende hjembringelse av gutten fra Syria har ellers taushetsbelagt informasjon blitt benyttet av mor, hennes advokat og UD, i arbeidet med å få hjem en hel familie. Det ble truffet et politisk vedtak om hjemhenting av familien til tross for regjeringens opprinnelig standpunkt om at personer knyttet til terrororganisasjonen ikke skulle hentes hjem.Fortsett å lese «Feil om taushetsplikten fra UD»

Hvordan forbedre tilbudet til mennesker med alvorlig sykdom?

I Dagens medisin har det vært et stort engasjement som følge av at Helsetilsynet har omgjort en beslutning om å nekte en alvorlig syk pasient immunterapi etter at pasienten fikk påvist at denne behandlingen virket godt i et privat sykehus. Pasienten var uheldig og rakk ikke å komme med i et klinisk studie ved helseforetaketFortsett å lese «Hvordan forbedre tilbudet til mennesker med alvorlig sykdom?»

Persontilpasset medisin og innovativ nødvendig helsehjelp

Historisk har helsetjenesten blitt endret som en konsekvens av ny medisinsk kunnskap og nye metoder. Utviklingen av anestesi ga muligheter for kirurgi og behov for sykehus. Med nye metoder har behovet for sykesenger blitt redusert for mange pasientgrupper. Samtidig har vi fått nye tendenser, og strukturer i samfunnet og helsetjenesten, som øker behovet for kontinuerligFortsett å lese «Persontilpasset medisin og innovativ nødvendig helsehjelp»

Tvangsmedisinering: Sivilombudsmannen mener at sykehuset og Fylkesmannen anvender loven feil

Sivilombudsmannen viser til at lovens terskel for å benytte tvangsmedisinering er høyere enn den Fylkesmannen og et sykehus legger til grunn, i en uttalelse 21. januar 2019. Kravet til stor sannsynlighet i psykisk helsevernloven § 4-4 innebærer – i motsetning til det som er lagt til grunn av Fylkesmannen – at det kreves mer ennFortsett å lese «Tvangsmedisinering: Sivilombudsmannen mener at sykehuset og Fylkesmannen anvender loven feil»

På tide å undersøke helseforetaksmodellen?

NRK avslører i dag at Helse Sør-Øst «skroter milliardavtale om utflagging av IT.»  Det er brukt enorme ressurser på arbeidet med denne avtalen og nå med å betale for at helseforetakene trekkes ut, penger som kunne vært brukt på pasientbehandling. Sykehuspartner som er et foretak opprettet etter at Helse Sør og Øst ble slått sammen iFortsett å lese «På tide å undersøke helseforetaksmodellen?»

Big Data i helsehjelp – rettslige perspektiver

Juridisk fakultet i Oslo og Oslo Universitetssykehus har nylig arrangert den første nordiske konferanse om Big Data i helse – rettslige perspektiver. Det var stor oppslutning om konferansen, og  vi skal lage en artikkelsamling basert på innleggene under konferansen. I Dagens medisin 30. mail 2018 har jeg skrevet et blogginnlegg om Big Data i helse –Fortsett å lese «Big Data i helsehjelp – rettslige perspektiver»

Autonom og kostbar styring av sykehus, rollesammenblanding og mangel på åpenhet

Helseforetaksorganiseringen ble innført i 2002.  Høyre gikk i 2013 til valg på at de regionale helseforetakene skulle legges ned, men helseminister Bent Høie ombestemte seg da han fikk råd fra Stener Kvinnsland og Lars Haukaas (Kvinnsland-utvalget), begge med sterke interesser i å opprettholde ordningen. I utredningen er all kritikk av foretakssystemet, dokumentert av flere, blant annetFortsett å lese «Autonom og kostbar styring av sykehus, rollesammenblanding og mangel på åpenhet»

Streiken i NRK: ledelse i offentlige foretak?

Streiken i NRK som ble avsluttet etter åtte dager, kan oppfattes som en sakte og voksende protest mot en ny ledelsesform. Den viser seg i NRK og i andre «offentlige foretak», for eksempel innenfor helseforetakene (sykehus).  Fellesnevneren for Akademikerstreikene i 2007 og 2016, er svekket innflytelse og muligheter for å gi et godt pasienttilbud. SentraleFortsett å lese «Streiken i NRK: ledelse i offentlige foretak?»

«Omdømmebygging» – av hvem?

I mange innlegg på denne bloggen dokumenteres en usunn kultur i mange helseforetak som fører til ulovlige inngrep over ansatte som ytrer seg. Det vises til lojalitetshensyn, noe som er et saklig argument i noen sammenhenger for å begrense ytringer. Men da må utgangspunktet være klart: lojalitet for hvem? Den offentlige helsetjeneste bidrar vi alleFortsett å lese ««Omdømmebygging» – av hvem?»

Helsedirektorates rapport: Er pasientjournaler offentlige dokumenter?

Endelig har  Helsedirektoratet avgitt sin rapport til helse-og omsorgsdepartementet om pasientjournaler og offentlig innsyn. Direktoratet går inn for at pasientjournaler skal være beskyttet mot offentlig innsyn, men hevder samtidig at de ikke er det i dag. Det vil si at enhver kan begjære innsyn i pasientjournaler og at pasientens råderett over innsamlede opplysninger dermed er begrenset. PasientenFortsett å lese «Helsedirektorates rapport: Er pasientjournaler offentlige dokumenter?»