Arbeidsgivers styringsrett definerer det juridiske handlingsrommet arbeidsgiver har til å styre ansatte i virksomheten og ansvaret. Det er ulovfestet basert på sedvanerett, men flere dommer fra Høyesterett gir veiledning om innholdet i styringsretten. Det omtales som en «restkompetanse» når alle forpliktelser som binder arbeidsgiver er trukket fra. Arbeidsgivers styringsrett begrenses av lovgivning og avtaler, kollektiveFortsett å lese «Arbeidsgivers styringsrett»
Forfatterarkiv: akcbefring
Retten til behandling i sykehus
Regjeringen foreslo endringer av pasient- og brukerrettighetsloven (prop 118 L (2012-2013)), som Stortinget har vedtatt. Endringene skal gjelde fra det tidspunkt regjeringen bestemmer. Antagelig fra 2015. Formålet er at pasientene skal få en raskere vurdering av sykehuset med håp om riktigere prioritering av pasientene til behandling. Pasientens rett til behandling er blitt en rett tilFortsett å lese «Retten til behandling i sykehus»
Uenighet om økonomi og sammenligninger
Finansieringssystemet i helsetjenesten har stor betydning for behandlingsaktivitet, drift og muligheter for investeringer. Det har vært mye debatt om dagens finansieringssystem for sykehus – om det gir rom for investeringer og fordelingen generelt. Flere har tatt til orde for at størrelsen av helsebudsjettet sammenlignet med andre land i stor grad er basert på myter daFortsett å lese «Uenighet om økonomi og sammenligninger»
«Fordeling» av leger
Leger, eller rettere sagt legestillinger, har i mange år blitt fordelt av et nasjonalt råd etter søknad. I motsetning til slik det er for alle andre profesjoner og virksomheter, med ansettelse etter behov, er det opp til andre enn ledelsen i helsetjenesten å vurdere tildeling av såkalte «hjemler». Virksomhetene kan således heller ikke være fullt ut ansvarlig for åFortsett å lese ««Fordeling» av leger»
Riksrevisjonen – hva gjør den?
Med et stort byråkrati med økt makt blir Riksrevisjonen og andre tilsyn viktige korrektiver. Det kan kanskje også være noe av forklaringen på hvorfor Riksrevisjonen gjør seg mer bemerket og får kritikk for sitt arbeid. Det er ubehagelig å motta kritikk for grunnleggende mangler fra Riksrevisjonen. Hvorfor har vi en Riksrevisjon? Om tre år har Riksrevisjonen 200 års jubileum da det ble opprettet i 1816. Riksrevisjonen opptrer på vegne av Stortinget og skal overvåke hvordan fellesskapets midler og verdier blir brukt og forvaltet. Det skjer ved revisjon, kontroll og veiledning. Målet med Riksrevisjonen er å fremme god forvaltning av de ressurser vi stiller til disposisjon for staten. Det er derfor helt avgjørende at Riksrevisjonen har en uavhengig stilling overfor statsforvaltningen ogFortsett å lese «Riksrevisjonen – hva gjør den?»
Vilkår for erstatning fra NPE
– Opprettelse av ordningen og vilkår for erstatning etter skade i helsetjenesten Norsk pasientskadeerstatning (NPE) ble innført som en prøveordning fra 1988. Fra 2003 har det vært en fast lovregulert ordning som har medført at stadig mer ressurser betales som erstatning knyttet til behandling i helsetjenesten. Det er en særordning for erstatning som i realitetenFortsett å lese «Vilkår for erstatning fra NPE»
«Tillatelsen» fra pasienten som grunnlag for behandling
– Nei, pasient- og brukerettighetslovens bestemmelser gjelder ikke her i psykiatrien , sa et helsepersonell nylig på en samling. Vedkommende var godt kjent med innholdet i lov om psykisk helsevern, også kalt «tvangsloven», men visste altså ikke at lover om helsepersonell, spesialisthelsetjenesten og pasient- og brukerrettighetsloven (pasl) også regulerer virksomheten. Lov om psykisk helsevern inneholder unntak fra hovedregelen for all behandling i helsetjenesten: nemlig at det skal foreligge en tillatelse, et såkalt samtykke, fra pasient før behandling kan gis. Noen kaller det informert samtykke i og med at informasjon om helsetilstanden og helsehjelpen er nødvendig informasjon for å vite hva det samtykkes til, men det er ikke samtykket som er informert, men pasienten. DenFortsett å lese ««Tillatelsen» fra pasienten som grunnlag for behandling»
Kontroll på eget DNA?
For noen år siden ble stilt spørsmål om hvem som egentlig råder over egne gener i forbindelse med at det ble tillatt med patent på genene til hele den islandske befolkning. Det ble i forbindelse med behandlingen av rettstvisten presisert at patentet gjaldt metoden for å identifisere gener, men realitetene innebar en begrensning for andreFortsett å lese «Kontroll på eget DNA?»
«Ventelisterot» og rettighet
Befolkningen har rett til nødvendig behandling innen fastsatt frist, fastsatt i pasient – og brukerettighetsloven § 2-1, se nedenfor. Formålet med rettigheten var å gi befolkningen en trygghet for når behandling skal gis og en forpliktelse for helseforetak med hensyn til vurdering og fastsettelse av frist. Stortingets lovgivning skal naturlig nok følges opp i likhetFortsett å lese ««Ventelisterot» og rettighet»
Pliktmessig avhold
I saker med tilbakekall av autorisasjon som helsepersonell skyldes 2/3 usikkethet som følge av rusmiddelmisbruk. Slikt misbruk anses som en stor risiko for pasientsikkerheten. I helsepersonelloven var det tatt inn en bestemmelse om pliktmessig avhold i § 8 med virkning fra 2001, som i hovedsak hadde to krav: om å ikke være påvirket av rusmidlerFortsett å lese «Pliktmessig avhold»
Befrings blogg 