Hvordan forbedre tilbudet til mennesker med alvorlig sykdom?

I Dagens medisin har det vært et stort engasjement som følge av at Helsetilsynet har omgjort en beslutning om å nekte en alvorlig syk pasient immunterapi etter at pasienten fikk påvist at denne behandlingen virket godt i et privat sykehus. Pasienten var uheldig og rakk ikke å komme med i et klinisk studie ved helseforetaket der han ble behandlet.

Vi kan ikke innrette oss slik at pasienter først må prøve ut avansert og kostbar behandling i private sykehus før man får tilbud i det offentlige helsevesenet, eller at vi utelukket pasienter som har fått påvist effekt i private sykehus eller utlandet. I den aktuelle saken måtte Fylkesmannen ta stilling til klage fra pasienten etter pasient- og brukerrettighetsloven § 7-2. Helsetilsynet kan omgjøre vedtak fra Fylkesmannen som er ugyldig. I den aktuelle saken ble vedtaket omgjort fordi påvist nytte ikke ble hensyntatt (forvaltningsloven § 35).

Befolkningen i Norge kan forvente høy standard på det medisinske behandlingstilbudet. Vi bør være blant de beste på innovativ medisin. Nå foreligger det tall på at vi skårer lavt når det gjelder å ta i bruk avansert kreftbehandling.

I min doktoravhandling drøfter jeg hvilken betydning endringen av medisinen får når det gjelder plikter til å videreutvikle helsetilbudet til befolkningen og rettigheter, det vil si rettigheter til forsvarlig og nødvendig helsehjelp, rettigheter til informasjon og til å beskytte seg mot informasjon, og plikter til å oppdatere helsetilbudet, behandle data som grunnlag for persontilpasset medisin og etablering av infrastrukturer. I min doktoravhandling peker jeg på konkrete forbedringspunkter.

Problemet er tilbudet og finansiering av tilbud i den offentlige helsetjeneste. Det er ikke lenger mulig å trekke et klart skille mellom vitenskapelig behandling og klinisk utprøvning dersom vi tar mål av oss for å gi personer med sjeldne lidelser et godt helsetilbud: rett og slett fordi det ikke finnes resultater fra store studier på hvilken behandling som virker. Med persontilpasset medisin tas det utgangspunkt i den enkeltes genetikk og denne genetikken gir ulik respons på ulike metoder.

Helsehjelpen må innrettes slik at klinisk utprøvning er en naturlig del av behandlingsforløpet. Det krever endringer av dagens beslutningssystem og av finansieringssystemet slik Helsedirektoratet tar opp i den nasjonale strategien for persontilpasset medisin (Helsedirektoratet, 2016, s. 5)

Norge bør ligge på topp i verden når det gjelder å ta i bruk nye medisinske metoder som virker godt og der virkningen står i forhold til kostnaden. I dag ligger vi etter mange land når det gjelder avanserte behandlingstilbud, noe det ikke finnes andre forklaringer på enn at vårt beslutningssystem når det gjelder nye metoder er for grovmasket og tar for lang tid. Beslutningsforum sier nei til offentlig finansiering av et legemiddel fordi Statens legemiddelverk ber om data som ikke kan fremskaffes. Unntaksordningen er for snevert formulert og rammer ulikt. Vi bør lære av hvordan dette gjøres i Sverige og flere andre land. Jeg har omtalt dette i et nytt innlegg i Dagens medisin.