Stortinget og grunnloven

Ny grunnlov er vedtatt av Stortinget i vår, eller det vil si de fleste bestemmelser. Stortinget har utsatt endelig behandling til høsten 2014. Det ble for vanskelig å behandle alle spørsmål i vår og noe av meningsforskjellene bunner antagelig i hvordan stortingsrepresentantene vurderer Grunnloven og forholdet til domstolene. Og skal domstolene ha en mer aktiv rolle i den domstolskontroll som grunnloven forutsetter?

De vanskelige spørsmålene er i hvilken grad vår praktisering av grunnloven nå skal formuleres inn i den og i hvilket omfang borgeres rettgheter og unntak fra rettigheter skal stå i grunnloven. Stortinget vedtok nylig endringer, men utsatte flere viktige spørsmål til høsten 2014. I grunnloven er vår konstitusjon regulert, med maktfordeling mellom regjering, storting og domstoler, monarkiet, stemmerett, eiendomsrett, ytringsfrihet og organisasjonsfrihet og landets selvstendighet.

Arbeidet med grunnloven i 1814 ble igangsatt som en direkte reaksjon på Kielerfreden og traktatet 14. januar samme år. Norge ble overlevert fra Danmark til Sverige, men svenske Karl Johan okkuperte aldri Norge, slik det var vanlig å gjøre i 1814.

Svenskekongen hadde sin oppmerksomhet mot krigene på kontinentet også etter overleveringen av Norge, noe som gav sorenskriver Falsen, Adler og noen andre en mulighet til å utforme hva Norge skulle være gjennom arbeidet med Grunnloven.

Overleveringen av Norge til Sverige provoserte, samtidig som svenskekongen bidro til et handlingsrom gjennom å la Norge være i fred. Kielertraktatet var på denne måten et viktig grunnlag for Norges selvstendighet etter flere århundre i union.

Falsen laget det første utkastet til en grunnlov basert på den franske og amerikanske grunnlov, men det gikk noe lenger i rettigheter overfor staten. Etter at 112 menn fra hele Norge, representanter for bondesamfunnet, embetsfolk, militæret og andre, var samlet på Eidsvoll, ble den endelig ferdig 17. mai 1814.

Da Grunnloven forelå var det 
vedtatt at Norge ikke skulle ha adel. Grev Wedel og Løvenskiold uteble etter dette, kanskje ikke så rart at det ikke skapte begeistring i de kretsene. Det ble også forutsatt at det skulle velges en konge, den danske prinsen, selv om dette ikke står noe sted. Selvstendghetspartet og unionspartiet hadde ulike syn på hva som lønte seg for Norge. Mange mente at det var stor risiko for union med Danmark ved å velge den danske prinsen. Han ble aldri valgt. Svenskekongen aksepterte ikke grunnloven slik den ble og hindret denne løsningen. Sverige gikk til krig mot Norge i august og grunnloven ble justert slik at også den ble akseptabel for Sverige. Arbeidet var ferdig i november samme år. Et viktig spørsmål i denne sammenhengen var hvem som skulle ha ansvaret for den store gjelden til Danmark – Norge. Svenskene kunne hevde at et ansvar for denne gjelden var en bristende forutsetning for Kieltraktaten.

Grunnloven har blitt endret flere ganger siden 1814 og noe av de viktigste reguleringen står ikke i loven men følger av konstitusjonell sedvanerett, som parlamentarismen som ble innført i 1884 og som betyr at regjeringen utgår fra Stortinget og er under Stortingets kontroll. Overgangen til årlig samling av Stortinget fra 1869 var første skritt mot parlamentarisme.

Hva betyr grunnloven i dag?
Det er ulike meninger om betydningen av grunnloven, også i Stortinget. Det er ikke så merkelig. Mange har ikke erfart hvilken betydning det er at Norge har selvstendighet og en konstitusjon bygget på maktfordeling. Mange reflekterer ikke over hvilken betydning den har som en skranke for ny lovgivning og for å ivareta noen grunnleggende rettigheter for borgere.
Grunnloven satte folket i sentrum, gav et demokratisk styresystem og forfekter verdier som likeverd og frihet. Den skal beskytte borgere mot statsmaktens inngripen.

Stortinget skal ta noen viktige avgjørelser høsten 2014. Merkelig nok er rettigheter vedtatt, men ikke unntakene. Og det diskuteres om det skal være unntak. Noen i Stortinget tenker kanskje at slike unntak gir domstolene for stor innflytelse. Men realitetene er vel egentlig motsatt: at uten Stortingets formulering av unntak står domstolene friere til å fastlegge dette gjennom rettspraksis. For unntak må det være.

Det er et spørsmål hvilken makt domstolene skal ha til å følge opp grunnloven ved domstolskontroll overfor Stortinget. Dersom utgangspunktet er at grunnloven skal være «folkets lov» – ja da må domstolene få mulighet tl å sette grenser for makthaverne. Men hvem er makthaverne. Vi tenker da på statsmakten: Stortinget og regjering. Men utviklingen i andre land viser oss at det også kan være behov for å sette grenser for privatbasert makt.

Det er flere spørsmål som gjelder å avgi suverenitet og hvordan grunnloven forstås i den forbindelse. Stadig flere avgjørelser tas utenfor Norges grenser. Og det er antagelig noe av forklaringen på økt velstand, frihet og fred, sett i et større perspektiv. Det har aldri vært bedre å bo i Norge enn i dag, samtidig som vi aldri har vært så bundet av internasjonale avtaler. I dag er en tredjedel av lovgivningen en følge av internasjonale avtaler, der EØS avtalen har stor betydning. I tillegg inngås det rundt 200 internasjonale avtaler hvert år.

Grunnloven var et resultat av internasjonale forhold i 1814. Nå er spørsmålet hvlken betydning grunnloven skal ha for internasjonalt samarbeid fremover. Denne debatten fortsetter og gjelder ikke bare Norge, men også resten av Europa, selv om det handler om mer enn bare EU samarbeidet. FN, WTO og Nato er viktige organisasjoner for internasjonalt samarbeid.