Tas ansvaret for sammenblanding av roller og interessekonflikter i helseforetakssystemet?

Sammenblanding av roller i helseforetakssystemet fører til mangel på transparens, risiko for korrupsjon og nedbygging av pasienttilbudet. Til en høy kostnad for befolkningen.

Over mange år har det blitt dokumentert mangel på åpenhet i styringssystemet for sykehusene. Antakelig er den modellen Norge nå er alene om å ha, den mest kostbare og udemokratiske, da viktig informasjon ikke når Stortinget i tide. Dette er dokumentert gang på gang.

Da Stortingets kontroll og konstitusjonskomite i 2011-2012 (Innst. 316 S (2011–2012)) vurderte uregelmessighetene i forbindelse med sammenslåingen av sykehusene i Oslo, investeringer i IKT systemet og skandalene med at behandlingsfrister systematisk ble strøket, ble det klart for alle at ansvaret ikke kunne plasseres og at noen snakket usant (Martin Kolbergs kommentar). Bjørn Erikstein som var direktør for OUS var blant aktørene i denne sammenhengen. I dag er han styreleder for sykehuset i Stavanger.

Det var overraskende for mange at offentlig ansatte ikke la kortene på bordet overfor Stortinget, slik at flere enn Kolberg reagerte. Under åpen høring i kontroll- og konstitusjonskomiteen i mars 2012 (som del av behandlingen av saken), kom det sterke reaksjoner fra enkelte representanter i komiteen.

Kolberg kommenterte situasjonen der ulike parter svarte forskjellig på spørsmål om bl.a. IKT-systemet “klinisk arbeidsflate” og ventelistesaker og sa: «En av dere kan umulig snakke sant.»

Per-Kristian Foss (H) støttet dette og kommentarte at det kan skyldes forsøk på å minimalisere problemer heller enn å få klar og korrekt informasjon til Stortinget.

Etter dette har flere statsråder gitt ufullstendig og uriktig informasjon til Stortinget, antakelig fordi de er uopplyst. En slik oversikt kan oppnås ved å sammneholde de svarene Stortinget får fra statsråden med de funnene Riksrevisjonen og andre gjør i ettertid. Det viser seg at korrekt informasjon om utfordringer lå i systemet, men ikke nådde opp. Dette er et alvorlig konstitusjonelt problem. Det siste eksempelet gjelder informasjon om Helseplattformen i Helse Midt RHF, men dette er langt fra det eneste. Det skjer i forbindelse med sykehussammenslåinger, sykehusbygg, outsourching av pasientjournalsystemene i Helse Sør Øst RHF (som NRK avdekket i 2017).

Sammenblanding av roller har vært et gjentakende problem i helseforetaksmodellen. Fra starten skulle de regionale og lokale helseforetakene være separate og selvstendige rettssubjekter slik at det var tydelig hvor beslutning og ansvar ligger. Slik ble det ikke. Lederskiktet i de regionale helseforetakene gikk inn og var styreledere i de lokale sykehusene.

Dette handler ikke bare om en styringskultur. Det handler om et hybrid system som nyter fordelene med å være offentlig finansiert, uten tilstrekkelige korrekter politisk, verken fra regjering eller Stortinget. Stortinget bevilger ressurser og vedtar lover uten å ha reell politisk kontroll med systemet. Lovbrudd følges ikke opp på tilstrekkelig måte. Helt siden 2004 har systemet vist åpenbare mangler, og der flere av disse er uforenlige med vår konstitusjon.

Systemet gjør det mulig å bygge ned helseberedskapen og kapasiteten i sykehus uten lovpålagte riskovurderinger (Riksrevisjonen) og uten «innblanding» fra Storting og regjering som har bedt om at helseberedskapen styrkes.

Det et etablert et styringsnettverk som roterer rundt i systemet, og i offentlige utvalg. Ingvild Kvernmo fikk direktørstillingen i Helse Midt RHF etter sin far, og overtok også styreledervervet for Helseplattformen som Nils Kverno hadde hatt. Da Legeforeningen tok opp spørsmål om inhabilitet, skiftet hun raskt beite og ble leder for Arbeidstilsynet.

I høst ble det avslørt at Polaris Visjon som er det største mediahuset i midt Norge som eier av Adresseavisen, har blitt en aktør i helseforetaksmodellen. Adresseavisen kaller det «samrøre», og det var nettopp denne avisen som avslørte uregelmessigheter i forbindelse med innkjøp av Helseplattformen. Avisen har vært en viktig informasjonskilde for å få informasjon om hvordan sykehusene styres og om innkjøp, når styringslinjen er taus. Lederen for Polaris Media har i høst blitt styreleder for hele Helse Midt RHF og da overordnet selskapet Helseplattformen. Valgkomiteen i Polaris Media ledes av Gunnar Bovim. Bovim er samtidig styreleder i Helseplattformen og styreleder for Norges største sykehus (Oslo Universitetssykehus). Det er Bovim som har fått tilliten til å lede arbeidet med å reformere helsetjenesten gjennom Helsereformutvalget. Han har tidligere vært direktør i Helse Midt RHF og før det for St. Olav. Han forlot stillingen som rektor ved NTNU som følge av at han innledet et forhold til lederen for Campus utbyggingen, noe som førte til inhabilitet.

Bovim er styreleder for NTNU Technology Transfer AS som er et akjseselskap eid av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) (85%) og Helse Midt-Norge RHF (HMN RHF) (15%). Han er også styreleder for Forskningsrådet (Research Council of Norway), Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Olavshallen AS mfl.

Dette er liten tvil om at denne «samrøren» mellom mediahuset og Helse Midt RHF kan føre til interessekonflikter – og kan forsterke de utfordringer med transparens som er dokumentert.

En tidligere styrerepresentant i helseforetakssystemet, Anne Breiby, har skrevet brev til Helse- og omsorgsdepartementet om sammenblanding av roller. I svaret står det at departementet er opptatt av tillit og at det er opp til de berørte personer og det enkelte organ, å vurdere sin habilitet, samt at risiko for rollesammenblanding ikke vurderes, kun kompetansen isolert sett.

Tilsynelatende ser ikke departementet betydningen av slik rollesammenblanding i et offentlig finansiert styringssystem for sykehusene, ikke bare når det gjelder tillit i helseforetakssystemet, se svarbrev nedenfor.

Det at Norge bruker mest på sykehusene, mer enn 230 milliarder kroner, og samtidig bygger ned kapasitet og helseberedskap, gir i seg selv grunnlag for å vurdere hvor mange som «lever av» sykehusressursene. Norge bruker i følge OECD (2024/2025) kr. 90.000 per innbygger på helse justert for kjøpekraft. Sverige brukte kr. 65.000, Danmark kr. 58.000 og Nederland kr. 67.000. Nederland har kortest ventetid med sine garantier om maks syv ukers ventid på behandling eller operasjon. I Norge er ventetiden i snitt ca 80 dager.

Flere store investeringsvedtak av de regionale helseforetakene (og anbudsrunder) viser store «lekkasjer» av de offentlige ressursene. Driften i sykehus preges av ovenfra og ned styring, uten nødvendige faglige premisser. Dette fører til at sløsing øker presset i klinikken og forårsaker lengre ventetid, flukt av helsepersonell mv.

Grunnlaget for å legge om styringssystemet til en modell der mer av de samlede ressursene kanaliseres til kjerneoppgavene, må være god forståelse av de problemene som skal løses.

Helsereformutvalget må bruke mye tid på å kartlegge dagens utfordringer for å kunne gi et forslag om veien videre. Det å konkludere allerede nå med at vi har verdens beste helsetjeneste og skal løse fremtidige utfordringer, viser mangelfull innsikt. I dag er det stadig flere som ikke får oppleve å få nødvendige tjenester eller den betalingsviljen det er snakk om. Rapporter fra NPE (Pasientskadeerstatningen) viser at mange ikke har kommet til med nødvendig behandling av depresjoner, hjertelidelser, slag mv. Det er en økning i utbetalinger av erstatning som følge av at personer ikke har fått nødvendig hjelp. NRK hadde en reportasjone i januar 2026 og unge med anoreksi som ikke får nødvendig hjelp. I min artikkel om Kvinners rett til helse i JURKs festskriv (Gyldendal) peker jeg både hva som kan forventes utfra statens forpliktelser, og dokumentert svikt.

Systemet tilrettelegger for ansvarsfraskrivelser, sammenblanding av roller og manglende transparens, uten innblanding. Ansvaret for rollesammenblanding tas ikke. Stortinget får ikke nødvendig informasjon eller er ikke i stand til å reagere da styringspartiene Ap og H primært har tillit til modellen og historikken med egne statsråder i helseministerposisjonen.

Når systemet har blitt «vurdert» har det vært av personer med sterke interesser i utfallet. Dette gir høy risiko for at investeringsvedtak ikke er tilstrekkelig opplyst, kryssende interesser og korrupsjon, samt påvirkningshandlinger som nå er straffbare.

Riksrevisjonens rapporter gir de siste femten årene gir et bilde av noen sentrale utfordringer. I tillegg foreligger det forskningsartikler, rapporter fra pasientskadeerstatningsordningen (NPE), tilsynsrapporter fra Datatilsynet og Helsetilsynet.

Et alternativ er å skille ut finansieringen av pasientjenester i en forsikringsmodell som i Nederland. Der regulerer staten hvilke tjenester som skal tilbys i en basispakke gjennom en helseforsikringslov. Det er stor tilfredshet med dette systemet som er langt billigere enn det norske. Det finske, danske, og svenske systemet kan også være modeller. Ingen har organisert sykehusene i en hybrid modell som helseforetak.

:::::::::::::::::::::::::::::::::::: ::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::: :::::::::::::::::::::::::::::::::::::: :::::::::::::::::::::

Svarbrevet datert 27. januar 2026, er gjenstand for offentlig innsyn:

Helse- og omsorgsdepartementet viser til din henvendelse vedrørende det du mener er samrøre i tilknytning til ulike roller Gunnar Bovim og Per Axel Koch har i helseforvaltningen. For departementet er det av avgjørende betydning a¹t det er stor tillit til helseforvaltningen. Tilsvarende verdsetter departementet engasjement og involvering fra innbyggere når det gjelder helse- og omsorgssektoren. Departementet er opptatt av å lytte til dette engasjementet. I forbindelse med utnevning av nye styremedlemmer i Helse Midt-Norge RHF var hovedhensynet ved valg av styreleder i Helse Midt-Norge RHF kompetanse…. Når det gjelder de forhold som du tar opp i din henvendelse, vil departementet understreke at de ulike rollenes eventuelle betydning for Polaris Media, ikke ligger til Helse- og omsorgsdepartementet å vurdere.
Vurderingen av habilitet knyttet til de ulike rollene i helseforvaltningen, er i utgangspunktet den enkeltes egen vurdering som er avgjørende, jf. forvaltningsloven § 6 første ledd. ..Departementet legger til grunn at
det utvises god rolleforståelse når noe innehar flere verv, og at den enkelte eller det
kollegiale organet vurderer habilitet for alle medlemmene fra sak til sak.
Som en overordnet vurdering vil departementet peke på at det at personer innehar ulike roller i ulike sammenhenger, i seg selv ikke innebærer inhabilitet.
Med hilsen Liv Dahlen Annexstad (e.f.), avdelingsdirektør, Øyvind Sollie,spesialrådgiver.