Sveriges innkjøp av HPV vaksinen uten anbudskonkurranse

Resultatet av den norske anbudskonkurransen var ikke særlig spennende, men gitt på forhånd. I anbudet ble det lagt vekt på innkjøpspris og ikke samfunnskostnader, og det ble ikke lagt opp til at den kvalitativt beste vaksinen med bredest dekning kunne vinne. Den billigste vaksinen vant frem og med det resultatet at trenden med at folk med penger kjøper privat den beste vaksinen, fortsetter. Altså tilrettelegging for økte ulikheter i helse.

Det er tankevekkende at vurderingene fra andre lands helsemyndigheter og ekspertutvalg avviker fra vurderingene i norske helsemyndigheter. I andre land slås det fast at Gardasil 9 er den klart beste vaksinen. Norske myndigheter påstår at den billigste er like god. Dette gir ikke tillit. Et minimumskrav for å oppnå tillit er åpenhet om begrunnelsen for valget som er pris, og at den som er valgt ikke har samme dekningsgrad.

Begrunnelsen for innkjøpet uten anbudskonkurranse

Svenske helsemyndigheter slo tidlig fast at Gardasil 9 var klart best og at det ikke fantes konkurranse mot denne vaksinen. Det var bare en leverandør som tilbød en vaksine med  beskyttelse mot ni virus – og som dermed dekket det behovet helsemynidghetene mente at den svenske befolkningen skulle ha.

I slike tilfeller kan offentlige innkjøpere benytte seg av «direkteanskaffelse». Forutsetningen er at det kun er én leverandør som kan levere produkter som møter de spesifikke kravene.

Sverige har et ambisiøst helsemål om å utrydde livmorhalskreft innen 2027. De vurderte situasjonen slik at dette målet ikke kunne nås uten å tilby den bredeste tilgjengelige vaksinen (Gardasil 9) som kunne sikre maksimal dekning i befolkningen, også i «catch-up»-programmer for eldre kvinner.

Sverige la dessuten stor vekt på at Gardasil 9 beskytter mot HPV 6 og 11, som forårsaker ca. 90 % av alle tilfeller av kjønnsvorter. Svenske myndigheter mente at det var en stor samfunnsøkonomisk og livskvalitetsmessig gevinst å utrydde kjønnsvorter.

Norske helsemyndigheter la ikke vekt på dette, men mente at det nasjonale programmet kun skal fokusere på kreftforebygging. Cervarix som tilbys i Norge beskytter ikke mot kjønnsvorter.

Rettslige vurderinger

Det å ikke gjennomføre anbudskonkurranse eller å ikke følge reglene for hvordan slike konkurranser skal gjennomføres, får ofte rettslige etterspill.

I Sverige klaget GSK: Produsenten av Cervarix (GlaxoSmithKline), vedtaket om manglende anbudskonkurranse inn for domstolene. Begrunnelsen GSK benyttet var at  Cervarix gir en likeverdig kreftbeskyttelse til en mye lavere pris, og at kjønnsvorter ikke burde være det avgjørende kriteriet i et program som primært skal forebygge kreft.

GSK vant ikke frem med denne argumentasjonen. Förvaltningsrätten i Stockholm i januar 2019, ga myndighetene medhold. Slik at det ble vurdert som lovlig med en direkte anskaffelse i denne situasjonen.

Hovedregelen i EU/EØS-retten og i de ulike lands reguleringer av offentlige innkjøpt, er at direkte innkjøp må baseres på et unntak i loven. Hovedregelen også i den svenske lov om offentlige anskaffelser (LOU) er at alle store innkjøp skal lyses ut slik at flere kan konkurrere.

Unntaket er:

• Når det som skal kjøpes, er beskyttet av en enerett (patent).
• Når det ikke finnes noen rimelige alternativer eller erstatninger.

Domstolen måtte ta stilling til om behov var «beskyttelse mot livmorhalskreft» (da hadde Cervarix vært et alternativ) eller om behovet var «beskyttelse mot 9 typer HPV, inkludert kjønnsvorter». Produsenten av Cervarix (GSK) argumenterte for at deres vaksine var et «rimelig alternativ» fordi den gir like god beskyttelse mot den farligste kreften til en lavere pris.

Domstolen la til grunn at det var en vesentlig kvalitetsforskjell mellom vaksinene og at  myndighetene dermed hadde et vidt handlingsrom til å bestemme hvilken medisinsk kvalitet de ønsker. Den vesentlige kvalitetsforskjellen som ble begrunnet med ekspertuttalelser og vurderinger fra myndighetene lå i at Gardasil 9 også beskyttet mot kjønnsvorter (type 6 og 11) og fem ekstra kreftfremkallende HPV-typer, noe den andre vaksinen ikke dekket.

Domstolen konkluderte med at innkjøperen (SKL Kommentus) kunne definere sitt behov for å være en ni-valent vaksine, altså den bredere vaksinedekningen som bare Gardasil 9 kunne oppfylle. Retten mente dessuten at det var rimelig å betale mer for å få den bredere beskyttelsen Gardasil 9 gir.

Det fantes dermed ingen andre leverandører som kunne oppfylle dette behovet, og myndigheten kunne bruke ordningen med direkte innkjøp.

Norske helsemyndigheter har ikke vurdert dette alternativet og har i tillegg utformet et anbudsgrunnlag som fører til at befolkningens behov ikke vurderes på samme måte som i Sverige og andre land. Selv om Norge er et rikt land som bruker mest penger på helse- og omsorgstjenesten – og dermed forventes å tilby det beste tilbudet til befolkningen, samt å betale for innovasjon, innretter myndighetene seg slik at det blir økte ulikheter og privatisering. Stortinget har lite kontroll med hvordan pengene benyttes utover at det gis store bevilgninger over statsbudsjettet.  Dette gjelder både nye vaksiner og nye behandlingsmetoder.