Skal Norge fortsatt gi den dårligste HPV vaksinen

HPV vaksinen: skal Norge velge å fortsette med en vaksine som gir dårligere beskyttelse mot HPV virus (to virus) som er dagens tilbud, eller gjøre som de fleste andre land å gi befolkingen beskyttelse mot ni HPV virus (Gardasil 9). Hele fagmiljøet mer om at vi gjør som andre land. Det er ingen tvil om hvilken vaksine som er best. Det er begrunnelsen for at alle vestlige land, bortsett fra tre, der Norge er en av disse, har gått over til Gardasil 9. Fagmiljøet er samstemt. Det mobiliseres for å etablere argumenter mot fagmiljøet. Argumenter andre land ikke bruker da det er åpenbart at denne vaksinen gir beskyttelse mot flere tilstander.

Har vi ikke råd til dette i motsetning til våre naboland, England, Spania, Italia, Tyskland og andre land i Europa?

Har vi råd til å la være? Vi troner fortsatt på topp når det gjelder livmorhalskreft og har ikke samme nedgang som de landene som tilbyr Gardasil 9. Dette skyldes i følge danskene at de har gått over til Gardasil og kan inkludere flere grupper (alder og kjønn).

Innkjøp av et stort antall vaksiner kan ikke bare vurderes ut fra innkjøpspris. Det er forebyggende hjelp som må vurderes ut fra effekten frem i tid, samfunnskostnader, sparte liv, sparte kostnader til undersøkelser og helsehjelp.

Ligger dette i anbudet. Nei, i følge Kreftforeningen

Hvordan kan egentlig anbud gjennomføres dersom regjeringen (og flertallet i Stortinget) ønsker at befolkningen skal få den beste beskyttelsen?

Gardasil 9 har i så fall ingen konkurrent. Derfor gjennomførte ikke Sverige anbud. Det ble forhandlet direkte med produsenten av Gardasil 9. Svenske myndigheter ble saksøkt av produsenten av den andre vaksinen som har lavere dekning. De vant ikke frem overfor domstolene.

Hvis anbudet baseres på at vi skal akseptere en dårligere vaksine med lavere dekningsgrad, blir innkjøpsprisen avgjørende.

Kan anbud trekkes?

Ja, dersom premissene for anbudet er ufullstendige og må endres for å være i samsvar med det den norske befolkningen kan forvente av helsetilbudet.

Sverige mente at det ikke var konkurrenter og gikk i direkte forhandlinger med produsenten av Gardasil 9 da er de eneste som gir den brede beskyttelsen mot ni virus. Den andre produsenten nådde ikke frem med sin påstand om at dette var i strid med anbudsreglene overfor domstolene.

Det er feil at avbrudd vil føre til manglende levering av vaksiner. Anbud forutsetter at alle tilbydere kan levere. Det må være feil utfra forskriften at det å sørge for Gardasil 9 må bygge på en politisk beslutning. Dersom ikke de samfunnsøkonomiske vurderingene allerede er gjort har vi uansett ikke et grunnlag for anbudskonkurransen.

Det er også feil når det hevdes at Barnevaksineprogrammet må endres. Dette programmet er regulert i forskrift om nasjonale vaksiner paragraf 4. Der står det ikke beskyttelse mot livmorhalskreft, slik det er påstått, men beskyttelse mot HPV virus. Det er bare forskriften som er bindende. Direktoratet for medisinske produkter og FHI kan endre sine systemer på kort tid. Tilsynelatende har FHI «bestemt for oss» at det er tilstrekkelig med en vaksine som kun beskyttet mot to virus, og at Norge fortsatt skal høre til bunnsjiktet med tre land i den vestlige verden. FHI argumenterer innbitt for denne vaksinen og har lagt en rekke ikke eksisterende hindringer for å gå over til Gardasil 9.

Tillit må vurderes og helheten når det gjelder vaksiner. Systemet for nye vaksiner ble etablert for å sikre en bred faglig vurdering av vaksiner i Norge, og dermed sikre tillitt til vaksinasjonsprogrammet. Det er grunn til å tvile på om dette er fulgt opp slik FHI argumenterer.

HPV vaksinen Gardasil 9 har bredt nedslagsfelt og fagmiljøet viser til at den beskyttet mot kjønnsvorter, flere kjønnssykdommer, og kreftsykdommer. Dessuten vil ressurser til screening og konsekvensene av alvorlig sykdom og død bli spart. Derfor går alle land over til denne vaksinen. Hadde systemet vært brukt som forespeilet ville vi gjort som andre land for flere år siden. Da hadde antallet sykdommer blitt redusert og tilliten hadde vært opprettholdt.

Norge kan få denne vaksinen seks-syv år etter våre naboland, og ikke 10 år senere slik det legges opp til nå.

Vi er det landet som bruker mest på helse og som er tregest med å tilby nye effektive metoder mot alvorlig sykdom. Forklaringen må finnes i hvordan styringssystemet fungerer vedtak treffes. Politikere har langt på vei abdisert. De må «blande seg» når administrasjonen gir et for dårlig helsetilbud. Når det oppstår spørsmål som berører store deler av befolkingen og store ressurser, bevilget fra Stortinget, må regjeringen ta ansvar.

Dersom vaksinen ikke byttes ut nå tilrettelegges det for ytterligere svekkelse av pasienttilbudet, unødvendig ressursbruk i helsetjenesten og at tilliten ved at det todelte helsetilbudet forsterkes.