Feil om taushetsplikten fra UD

I saken vedrørende hjembringelse av gutten fra Syria har ellers taushetsbelagt informasjon blitt benyttet av mor, hennes advokat og UD, i arbeidet med å få hjem en hel familie.

Det ble truffet et politisk vedtak om hjemhenting av familien til tross for regjeringens opprinnelig standpunkt om at personer knyttet til terrororganisasjonen ikke skulle hentes hjem. Begrunnelsen var at regjeringen ikke ønsker å ha et liv på samvittigheten og at det var umulig å foreta nødvendige undersøkelser av gutten i Syria og å gi han behandling. Det var også umulig å få hentet gutten hjem alene da mor motsatte seg dette.

Dette innebærer at det er offentlige interesser i å få kunnskap om hvordan det går videre med gutten. Slike hensyn har ikke blitt vurdert i forbindelse med at Utenriksministeren svarer Stortinget på spørsmålet om informasjon og gutten. Hun viser til at UD har basert seg på et samtykke fra mor. Videre uttaler hun at opplysningene ikke er anonyme.

Gutten har ikke vært anonym i den forstand at ingen kan knytte opplysningene til en bestemt person. UD er for eksempel kjent med identiteten dersom legene gir opplysningene. Det er heller ikke problemstillingen i denne saken. Anonym vil i denne sammenhengen si opplysninger som verken er omfattet av taushetspliktene eller av GDPR. Det er et skille mellom opplysninger som ikke er omfattet av taushetsplikten og unntak fra taushetspliktene. I uttalelsen til Stortinget slås dette sammen.

Spørsmålet er om det foreligger offentlige interesser som tilsier at noe informasjon må gis, sett på bakgrunn av den informasjonen som allerede foreligger, og hvordan guttens identitet beskyttes. Unntakene som er aktuelle i denne situasjonen gjelder offentlige interesser og at det ikke foreligger noen grunn til å beskytte opplysninger om at «det går fint» eller at «han er alvorlig syk» sett hen til at guttens identitet og detaljer om helsetilstanden beskyttes. I denne vurderingen tas det hensyn til betydningen av at omfattende helseopplysninger er formidlet og at de har fått offentlig interesse.

Disse reglene har ikke UD funnet frem til selv om de har stor praktisk interesse når det gjelder taushetsplikten og unntak fra plikten. Krav om samtykke og full anonymitet ville ført til vesentlige endringer i dagens praksis med hensyn til å informere om trafikkulykker, terrorhandlinger, og redningsoppdrag. Det er langvarig praksis i Norge, og våre naboland, at allmennheten informeres om trafikkulykker, store ulykker, Utøya-terroren osv. med begrunnelse i offentlige interesser og at personens identitet er beskyttet (ikke anonym), unntakene er i fvl. § 13 a og b og Hpl. § 23 (1-4).

Det fremgår av høringen at UD ikke har foretatt noen vurderinger av guttens interesser, ei heller av offentlige interesser. UD har lagt til grunn samtykke fra mor. Et samtykke fritar ikke UD fra å opptre forsvarlig i saksbehandlingen og å vurdere barnets interesser. UD har tidligere delt informasjon i media og i Stortinget om at gutten er syk. Advokaten til mor har gått svært langt i å dele opplysninger, blant annet fra pasientjournalen. UDs ansvar for forsvarlig saksbehandling styres ikke av mor.

Gutten har rett til vern om sitt privatliv i henhold til Grunnloven § 102 og EMK art. 8, med mindre det er forholdsmessig å levere ut opplysninger. Det er god grunn til å følge opp UDS saksbehandling når det er et samtykke fra mor og advokaten til mor (ikke gutten) som har vært avgjørende. UD har ikke sørget for at barnet har fått en egen advokat. UD bør kjenne til at det har en selvstendig plikt til å vurdere taushetsplikten og opptre forsvarlig når det gjelder barn, dersom mor opptrer i strid med barnets interesser.

Dersom UD mener at det er i strid med barnets interesser og ikke i samsvar med offentlige interesser å formidle helseopplysninger om barnet, så skal ikke slike opplysninger formidles før gutten kom hjem og etter. Gutten burde ha fått en egen advokat som kun ivaretar hans interesser.

I dag er terskelen lavere for å gi generell informasjon som en konsekvens av at det er gitt omfattende helseinformasjon som allerede er kjent. Det å bekrefte eller å avkrefte at gutten er syk regnes ikke som nye opplysninger i lovens forstand. Det er selvfølgelig ikke brudd på taushetsplikten om legene informerer UD om at det går bra med gutten eller at det ikke går bra, og at UD informerer Stortinget.

Begrepet anonymt

Begrepet anonymt benyttes både om opplysninger som ikke er omfattet av taushetsplikten og GDPR, og om unntak fra taushetsplikten og forbud mot å behandle helseopplysninger i GDPR. I norsk lovgivning har begrepet «anonym» blitt benyttet om avidentifiserte opplysninger som ikke er anonyme i henhold til GDPR, blant annet i unntak fra taushetspliktene. Hvordan personens identitet er beskyttet kan være et av flere momenter som vurderes ved avveininger av interesser som kan begrunne at taushetsplikten er hevet.

Hvilke regler kommer til anvendelse?

Spørsmålet nå er om UD eller regjering kan få tilgang på informasjon om guttens helsetilstand og om den kan videreformidles til Stortinget. Forvaltningslovens taushetsplikt kan heves av forvaltningsorganet selv. Dette gjelder ikke for helsepersonellets taushetsplikt. Helsepersonellet som behandler gutten må vurdere om et av unntakene kommer til anvendelse.

Regjeringen og UD har dermed ikke tilgang på opplysninger om gutten uten at legene vurderer at det foreligger et unntak, eller at slik informasjon gis fra mor. Deretter oppstår spørsmålet om forvaltningens taushetsplikt og unntak fra denne.

Gutten har i nåværende situasjon både rett til nødvendig helsehjelp og et konfidensialitetsvern utover det han har hatt tidligere i denne prosessen.

Det er liten tvil om at det er alminnelig kjent at gutten er alvorlig syk og at det foreligger offentlige interesser (ikke historiske) som kan begrunne at noen opplysninger gis. Forholdsmessighetsvurderinger innebærer at hensyn som begrunner tilsidesettelse av taushetsplikten må veie tyngre enn hensynet til taushetsplikten, jf. fvl. § 13 a nr. 3, det innebærer at opplysninger kan brukes når «ingen berettighet interesse tilsier at de holdes hemmelig, feks når de er alminnelig kjent eller alminnelig tilgjengelig andre steder. I helsepersonelloven er det inntatt tilsvarende interesseavveininger i hpl. § 23 nr. 1-4.

Allmenheten har interesse i at UD som har behandlet guttens helseopplysninger og som har sørget for hjemsendelse, sørger for å få kunnskap om det går bra med gutten i det videre og om hvor syk han er. Helseopplysninger har vært avgjørende for de offentlige interessene, ressursbruken og innsatsen med flere operasjoner i Syria. UD har truffet avgjørelsen og må kunne vurdere saksbehandlingen og tidsforløpet det tok å få han hjem.

Det politiske vedtaket som splittet en regjering, prosessen med bruk av legeundersøkelser i Syria, tolkninger av guttens journal i Norge, bør vurderes i lys av guttens faktiske helsetilstand i dag. Dette kan få betydning for andre barn i Syria som kan ha behov for helsehjelp. Det kan ha betydning for hvordan legevurderinger i Syria skal benyttes fremover.

UD må benytte denne informasjonen for å evaluere og kvalitetssikre slike prosesser for å vite hvordan vi fremover skal behandle barn som er syke og der foreldrene stiller som vilkår at vi ikke kan hente barnet uten at også foreldre knyttet til IS er med. Denne problemsstillingen er aktuell i et likhetsperspektiv og for å finne løsninger på de dilemmaer som oppstår. Denne saken bør også benyttes for å kunne lage et system for hvordan helseopplysninger om barn i Syria skal behandles som grunnlag for hjemsendelse og når de kommer hjem. I den aktuelle saken har det vært omfattende informasjon om gutten over en lang periode.  

Guttens identitet bør i størst mulig grad beskyttes selv om han ikke er anonym i den forstand at opplysningene ikke omfattes av taushetsplikten.

Straff

Etter debatten i Dagsnytt 18 den 23. januar har jeg fått spørsmål om det er aktuelt med straff om det nå bekreftes at gutten er alvorlig syk eller hvordan det går med han. 

Det er naturlig nok helt uaktuelt å straffe for brudd på forvaltninglovens og helsepersonellovens taushetsplikter i denne situasjonen der det er rettslig grunnlag i fvl. § 13 a nr. 3 og hpl. § 23. Begge lovenes taushetsplikter bygger i henhold til forarbeidene på tidligere legelov.

Det finnes ingen eksempler på at det benyttes straff når vi er innenfor utøvelse av et rimelig forholdsmessighetsskjønn.

Det er dessuten villedende å omtale straffesanksjoner i forhold til helsepersonellets taushetsplikt uten å omtale at straffesanksjoner også kan anvendes ved brudd på forsvarlighetsplikten, opplysningsplikter mv, jf. hpl. § 67 som både gjelder helsepersonell og helsevirksomheter jf. hpl. § 2 og 3. En forutsetning for straff er at lovbruddet må være «grovt uaktsomt».  Tilsvarende skyldkrav gjelder i praksis brudd på forvaltningslovens taushetsplikt.

Det er i Norge en langvarig praksis med at helsetjenesten informerer befolkningen om «offentlige operasjoner» i forbindelse med alvorlige hendelser, ulykker, sykdom og skader. Det gis beskrivelser av skader og behandlingstiltak, uten at personer navngis. Det betyr ikke at personen er anonym etter dagens forståelse av begrepet anonymt. Det er ikke umulig å identifisere eller gjenkjenne personer. Personens identitet skal likevel beskyttes. Det var mange eksempler på dette etter 22. juli terroren. En begrunnelse er at det er offentlige interesser, ikke bare private, noe lovene gir grunnlag for. Det er flere titalls unntak fra taushetsplikten. Samtykke fra en forelder trenger ikke å være nødvendig eller tilstrekkelig. Stortinget som har vedtatt disse lovene som vi forholder oss til.