Persontilpasset medisin og innovativ nødvendig helsehjelp

Historisk har helsetjenesten blitt endret som en konsekvens av ny medisinsk kunnskap og nye metoder. Utviklingen av anestesi ga muligheter for kirurgi og behov for sykehus. Med nye metoder har behovet for sykesenger blitt redusert for mange pasientgrupper. Samtidig har vi fått nye tendenser, og strukturer i samfunnet og helsetjenesten, som øker behovet for kontinuerlig oppfølgning og omsorg, og sengeplasser.Ny kunnskap oppstår som en konsekvens av forskning og innovativ praksis. Medisinsk praksis har i mange tilfeller vært likelydende med innovativ praksis, slik at medisinen har vært i utvikling. Det innebærer at leger, psykologer og andre som behandler pasienten, lærer av erfaring og prøver ut metoder. Tidligere var det en forutsetning at medisinsk praksis var innovativ. I de siste årene har det oppstått nye utfordringer med å tilrettelegge for innovasjon i klinikken og i kommunehelsetjenesten.

De planene vi legger i dag må ta hensyn til det vi vet om endringene av det medisinske behandlingstilbudet dersom Norge skal ha et helsetilbud i verdensklasse. Det kan vi forvente at vi skal være når vi bruker flere milliarder på helsetjenesten, i underkant av kr. 70.000 per innbygger per år. Makrotall kan neppe brukes som dokumentasjon på at vi har en helsetjeneste i verdensklasse, da det krever nærmere analyse av flere faktorer, ikke minst hva vi bruker penger på.

Persontilpasset medisin – som vil si at diagnostikk og behandling omfatter undersøkelse av genomet (gener og annet arvemateriell) for å tilpasse behandlingen, vil endre helsetjenesten og tilbudet på flere måter. Vi må planlegge for endringer i organiseringen, finansieringer og rettslige forståelsesmåter. Nødvendig og effektiv helsehjelp vil være ensbetydende med innovativ medisin.

For å kunne innføre persontilpasset medisin er det nødvendig med kunstig intelligens og tilgang på store data. Det stiller nye krav til fagkompetanse, blant annet ingeniørkompetanse og investeringer i fagutvikling og medisinsk utstyr og IKT. Kunstig intelligens blir et beslutningsverktøy for å mate, sammenligne, lære av og trekke ut anbefalinger fra data.

Klinikken må ha nødvendig fleksibilitet til å prøve ut metoder. Skille mellom dokumentert medisin og medisinsk utprøvning er mindre tydelig og databehandling er en sentral del både av behandlingen, og av opparbeidelse av medisinsk kunnskap.

Persontilpasset medisin forutsetter flere ledd enn å undersøke genomet eller sammenligne store data. I helsehjelpen må det være mulig å tilpasse det medisinske behandlingstilbudet etter biologiske forskjeller. De tradisjonelle randomiserte forsøkene er ikke tilstrekkelig.

Det forutsetter endringer i beslutningsmyndighet og styring. Det krever samarbeid om pasientbehandlingen mellom flere yrkesgrupper som ikke alle er tradisjonelle helsepersonellgrupper. Et team må arbeide sammen om pasientbehandlingen og med andre arbeidsmetoder enn de som benyttes i dag. Arbeidet vil omfatte behandling og vurdering av data. Arkitektur og logistikk for behandlingssted og infrastruktur. Innkjøp og modeller for samhandling med leverandører blir et viktig del av dette arbeidet.

Alt dette krever investeringer og beslutningsmyndighet der pasienten behandles, og nye finansieringssystemer som underbygger de mål som settes. Nye prioriteringsordninger må til og må omfatte hvordan de samlede helseressurser kan utnyttes bedre, noe som krever kunnskap om hvordan ressurser benyttes på alle nivåer i helsetjenesten.

Hva den enkelte innbygger kan forvente av helsetilbudet må ses i sammenheng med de forpliktelser vi har til å ta i bruk ny kunnskap og teknologi for å øke standarden på helsetilbudet. Nyttemomentet og det rettslige vurderingstemaet «nødvendig helsehjelp» vil få et annet innhold med persontilpasset medisin, da mulighetene for å fastslå med sikkerhet hvilken medisinsk metode som har best effekt, baseres på genetisk kartlegging og behandling av store data.