Religiøs «helbredelse» for millioner

VG har drevet med dybdejournalistikk over noe tid for å få kunnskap om hvordan noen kommersielle predikanter opptrer overfor alvorlig syke mennesker. De har benyttet opptak av predikanter, av alvorlig syke i kontakt med predikanter og av andre.

Det er liten tvil om at løfter om å helbrede omfattes av forbud i alternativ behandling når det målrettes mot alvorlige sykdommer og kombineres med innkreving av penger. VG dokumenterer brudd på flere bestemmelser. Likevel snakker Helsetilsynet om behov for lovendring? Det burde i stedet følge opp i henhold til paragraf 9. Det samme må påtalemyndigheten.

Eneste som har tatt initiativ til å håndheve loven er forbrukerombudet. Det gjelder forbudet mot markedsføring.

Lite har endret seg siden 1990-tallet da Erling Borgen laget en tilsvarende dokumentasjon sammen med Torp. Den gang viste man at det ble jukset med diagnoser og behandlingsmetoder, og at slik behandlingsvirksomhet kunne bli en gullgruve for arbeidsledige lastebilsjåfører og andre.

Medias fokus på 1990-tallet førte til at påtalemyndigheten i et par saker utstedte små forelegg for brudd på kvakksalverloven, ca. kr. 10.000, som var en liten sum sett i forhold til hvilken inntekt de hadde.

Kvakksalverloven var ellers en sovende straffelov, med lave strafferammer og stort rom for behandlingsaktivitet. Den måtte erstattes. Politikerne krevde handling og det ble nedsatt et offentlig utvalg. Etter Aarbakkeutvalgets innstilling i 1998, ble kvakksalverloven erstattet av lov om alternativ behandling i 2003.

Lov om alternativ behandling er i mange spørsmål en strengere straffelov enn kvakksalverloven. I denne loven er behandling av alle alvorlige sykdommer omfattet, og bruk av alle metoder, ikke bare sykdommer og metoder oppregnet i loven.

Dessuten er den strengere når det gjelder tittelbruk: behandlere ikke lenger kan bruke titler som er egnet til å villede befolkningen. Den trekker et skille mellom behandling og andre tiltak, slik også kvakksalverloven gjorde, men har en åpning for behandling hos alternative utøvere dersom det skjer i samforståelse med lege.

Hukommelsen er kort og noen tror på myter om at kvakksalverloven, som ikke ble håndhevet, var bedre egnet i disse sakene, antagelig på grunn av navnet.

Lov om alternativ behandling er en straffelov som setter grenser, og som kan brukes sammen med den alminnelige straffelov av 2005. Bedrageri og legemskrenkelser kan for eksempel rammes av straffebud i begge lovene.

Problemet er håndhevelsen av loven, i og med at det er påtalemyndigheten og domstolene som har ansvaret for straffesaker.

I 1993 ble Pedersens virksomhet politianmeldt av helsemyndighetene etter kvakksalverloven. Den ble henlagt.

Etter dagens lov og etter foreliggende dokumentasjon, skal det ikke være mulig å henlegge saken, jf. lovens § 9. Når behandlere gir råd om å avslutte cellegiftbehandling foreligger det skjerpende omstendigheter som gjør at straffeloven utvides til to år fengsel.  Det fritar ikke predikanter at de bygger på en tro når konsekvensene kan bli at personer dør som følge av denne anbefalingen.

Det er flere forklaringer på at Pedersen og andre predikanter ikke har blitt stanset, selv om de slik VG dokumenterer gir løfter de ikke har lov til og fraråder pasienter å bruke cellegift.

Pedersen: «Salvation is good buisness»

Det må skilles mellom alminnelig religiøs virksomhet og straffbar behandling.

Det er lov med forbønn for syke. På den andre siden er intensjonen med loven å beskytte alvorlig syke mot å bli utnyttet. I loven er det trukket opp grenser og angitt momenter for å avgjøre om behandlingsaktiviteten rammes. VG dokumenterer straffbar kommersiell religiøs virksomhet og utnyttelse av alvorlig syke. Nå foreligger det nok dokumentasjon til at Helsetilsynet må be påtalemyndigheten om å følge opp, etter loven § 9, se nedenfor.

I andre saker må myndighetene gjøre som VG: undersøke forholdene som kommer frem.

En straffelov krever aktivitet fra personer som har blitt lurt, helsetilsynet og påtalemyndigheten. Det er en utfordring å få pasienter til å våge å anmelde en predikant som kanskje har kontakt med gud, både på grunn av skam og frykt.

En endring bør gjøres i loven; et forvaltningsorgan bør få myndighet til å ilegge bøter for å få en mer effektiv oppfølgning uavhengig av klager fra enkeltpersoner. Det bør kunne gis gjentatte bøter inntil virksomheten innrettes lovlig.

Alternativbehandlingloven § 9:

Den som forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer bestemmelser i loven eller i medhold av den, straffes med bøter eller fengsel i inntil tre måneder.

Den som ikke er helsepersonell,^​ og som ved medisinske inngrep eller behandling forsettlig eller uaktsomt utsetter noens liv eller helbred for alvorlig fare, enten ved selve behandlingen eller ved at pasienten på grunn av behandlingen unnlater å søke kyndig hjelp, straffes med bøter eller fengsel i inntil tre måneder.

Ved særdeles skjerpende omstendigheter kan fengsel i inntil 2 år anvendes. Ved vurderingen av om slike omstendigheter foreligger, skal det særlig legges vekt på om handlingen har medført døden eller alvorlig helseskade, om den har vært særlig smertefull eller psykisk belastende, og om den skyldige tidligere er straffet etter paragrafen her.

Det fritar ikke for straff etter første og andre ledd at vedkommende ikke forsto eller burde ha forstått faren eller sykdommens art.

Offentlig påtale finner sted hvis allmenne hensyn krever det eller etter begjæring fra Statens helsetilsyn.^​Det VG dokumenterer er straff