Fake eller fakta

I Dagens medisin 1. juni 2018 uttaler jeg at det må stilles høyere krav til styrene, både gjennom utvelgelse, oppfølgning og gjennom kurs i etikk. Slike kurs kan ha begrenset verdi dersom man ikke er mottakelig, men det er viktig å sette temaet på dagsorden. Bent Høie tilbakeviser alle påstander og ser angivelig ingen problemer med hvordan helseforetakene styres. Noe som gir informasjon om hvilken informasjon helseministeren får eller om hvordan denne informasjonen benyttes, om det er bevisst fake News eller mangel på informasjon. Uansett må dette endres dersom målene om en god og effektiv helsetjeneste skal oppnås.

Etter hvert har vi grunnlag for å hevde at det treffes mange kostbare feilbeslutninger i helseforetakene. Det kan dokumenteres stadig nye saker.

Høie uttaler seg som om han ikke kjenner til problemene. Eller er han en del av ukulturen med å skjule fakta?

I mange saker har helseforetakene blitt tvunget til å erkjenne feil. Dessuten foreligger det solid dokumentasjon Riksrevisjonen gjennom flere år. I tillegg til mange enkeltsaker, noen har også blitt videresendt til departementet.

I forbindelse med den siste saken i Helse Nord, om lufttransport er forklaringer endret underveis. Tidligere direktør for UNN erkjenner svikt i hvordan vedtak opplyses, selv om han har dratt nytte av styreleders for sykehusets disposisjoner gjennom en  vanvittig høy etterlønnsavtale. Flere har uttalt seg om feil ved vedtaket som har fått store konsekvenser for flytrafikken i nord.

Med omstillingen av sykehusene i Oslo skulle det spares 1 milliard fra det første året. Det har gått motsatt retning og det er vanskelig å få oversikt over hvor kostbart denne sammenslåingen har blitt. Aker sykehus ble nedlagt – og så forsøkt opprettet, og eiendomsprosjektet Campus som omtales som et luftslott, har kostet mangfoldige millioner kroner uten at det sannsynligvis kan realiseres. Nå er det truffet vedtak om å legge ned Ullevål sykehus, uten at det er kommunisert nødvendige konsekvensanalyser. Dette vedtaket kan bli et nytt kostnadssluk med høy risiko for pasienttilbudet.

Helse Sør Øst har erkjent at styrevedtaket om å konkurranseutsette hele IKT systemet i regionen, var basert på mangelfulle opplysninger, til tross for diverse varsler, se tidligere blogginnlegg. NRK som avdekker saken fikk gradvis mer informasjon etterhvert som NRK selv satt med denne informasjonen. Helse Sør Øst sitt revisjonsfirma har belyst beslutningen om å konkurranseutsette IKT-systemet i hele regionen. Denne feilen koster betydelig. På nettssidene til helse Sør Øst er det enkelt å finne frem til den positive omtalen av denne skandaløse avtalen, mens konklusjonene etter granskningen ikke er lagt tilgjengelig på samme måte. Jeg har lagret granskningsrapporten.

Helse Sør Øst tok ikke hensyn til at Helse IKT er en sårbar og fundamental infrastruktur og at det er avgjørende å forebygge kriminalitet. Det er så store mangler i sikkerhet at den neppe kan gjennomføres. Det kommer til å koste oss minimum en milliard. For tiden etterforsker PST angrep utenifra på IKTs infrastruktur. Denne formen for kriminalitet kan føre til at helsedata i systemet og i medisinsk utstyr, for eksempel pacemakere, kan manipuleres, sperres for tilgang eller brukes til spionasje eller krav om penger (løspengeviruset har angrepet systemet flere ganger).

En oversikt over samtlige uopplyste vedtak og mangel på åpenhet bør utarbeides. Det forteller om systemet og om kulturen i systemet.

I fjor tok jeg til orde for at ledere og styreledere i større grad bør ha et personlig ansvar for feil. Det er ikke mindre aktuelt i dag. Vi kan ikke ha et system uten politisk kontroll og der store svakheter ikke følges opp. Jeg har tidligere sagt at det er umulig for en helseminister å utøve eierskap i dette systemet. Den største svakheten er at fakta aktivt skjules, noe som viser seg gang på gang, kanskje også for helseministeren?