Streiken i NRK: ledelse i offentlige foretak?

Streiken i NRK som ble avsluttet etter åtte dager, kan oppfattes som en sakte og voksende protest mot en ny ledelsesform. Den viser seg i NRK og i andre «offentlige foretak», for eksempel innenfor helseforetakene (sykehus).  Fellesnevneren for Akademikerstreikene i 2007 og 2016, er svekket innflytelse og muligheter for å gi et godt pasienttilbud. Sentrale journalister i NRK formidlet den samme frustrasjonen i dag. Det er flere likhetstrekk mellom offentlige foretak.

Ledelsesformen bør vurderes nærmere. Det vil si i hvilken grad det ledes eller ikke. Dersom ledere ikke vurderes ut fra sine lederegenskaper kan det oppstå et vern av ledere som ikke ivaretar samfunnsoppdraget. Det som omtales som hard HR kan være uttrykk for ledervern som gradvis svekker kvaliteten på tjenesten.

Et mål for all ledelse er å tilrettelegge for høy kvalitet på tjenester, effektivitet, lavt  konfliktnivå mellom ledere og ansatte og motiverte ansatte. Ledertalenter vil neppe finne en plass i et system med hard HR og der god ledelse ikke vektlegges. Dersom det ikke investeres i kjerneoppgaver, feks at journaliser skal skape best mulige reportasjer og at leger og sykepleiere skal gi god pasientbehandling, svekkes kvaliteten på helsetjenestene. De som gir tjenester må få muligheter til å oppdatere kunnskap i takt med kunnskaps- og teknologiutviklingen, og må bruke sin tid på å gi disse tjenestene.

Læring gjennom hele arbeidslivet er et felles krav uansett bransje. Når det kuttes i kompetanseutvikling, kuttes det i mulighetene for å oppnå et kvalitativt godt tilbud. Det må investeres på nivået for produksjon, i talenter og talentutvikling, i tilrettelegging, og i ansatte og deres kompetanse. I motsatt tilfelle skjer det en gradvis nedbygging av kvaliteten på tjenestene.

Mens ledere får tilbud om kurs får lære om den nye lederformen, er det mange eksempler på at legene må kjempe for å komme på kurs for å oppdatere sine medisinske kunnskaper i takt med utviklingen.

God ledelse vil si at man ser og kjenner sine ansatte, og bruker og utvikler deres kompetanse. Det er kostbart når for eksempel legespesialister bruker tid på å lete etter utstyr og på å vaske kontor.

De første tegnene på ledervern er at konfliktnivået heves og oppmerksomheten mot ansatte (produsentene) i virksomheten reduseres. Ansatte får mindre innflytelse og at det er der tjenestene gis kostnadene kuttes uten tilsvarende virkning på ledernivået.

Den viktigste oppgaven styret har er å ansette en velfungerende leder som kan rekruttere gode ledere under seg.  Ønsket om å overføre makt fra politiske nivåer til en administrasjon, kan gi et grunnlag for ledervern. Dersom ledelsen har få korrektiver og mye makt, og er uten reelle politiske korrektiver, markedskorrektiver eller innflytelse fra ansatte, øker risikoen for svikt. Ledelsen blir fjernere for de som leverer tjenestene  når det legges inn flere ledernivåer.

Denne ledelsesmetoden er det sannsynligvis lite av i næringslivet, da den gir det motsatte av høy kvalitet og effektivitet. Markedskorrektiver innebærer at det må konkurreres om kvalitet og pris. Da er det ikke plass til fordyrende ledelsesledd og sløsing gjennom feil innkjøp og manglende investeringer i ansatte.