Hva betyr IKT-skandalene

Sårbarheten i IKT-systemene i helseforetakene som er dokumentert over flere år gjennom Riksrevisjonens rapporter og offentlige utredninger, for eksempel personvernkommisjonens innstilling fra 2009 og i utredningen om digital sårbarhet fra 2015.

IKT skandalene viser at beslutningsgrunnlaget før viktige beslutninger treffes er utilstrekkelig. Virkningene er forsinkelser i utviklingen av digitale systemer og høye kostnader.

Den største IKT skandalen i Helse Sør Øst innebar store investeringer i en avtale uten nødvendige risikovurderinger, det vil si at våre personlige og sensitive pasientopplysninger ikke var tilstrekkelig beskyttet. Våre pasientopplysninger skal være tilgjengelig når det er nødvendig og lovlig, og skal beskyttes utover dette. Det er ikke slik at vi kan forvente en ukontrollert tilgang til våre mest personlige opplysninger av et ubegrenset antall IKT medarbeidere i ulike land. I så fall er det massive brudd på det grunnlovfestede vernet i Grunnloven § 102.

I forbindelse med sikkerhetsloven omtales hvordan kritisk infrastruktur skal behandles, også i forbindelse med anbud. Dette er tema i mange land, blant annet som en konsekvens av økt risiko for cyberkriminalitet som reiser både politiske og rettslige spørsmål. Denne formen for kriminalitet kan føre til manipulering, blokkering og tyveri av sensitive data.

Dersom den kritiske infrastrukturen legges til andre land kan mulighetene for å sikre data være begrenset. Det er få tvangsmidler dersom deler av en sentral infrastruktur havner i flere andre land.. Forskjellene mellom å kjøpe varer og tjenester, og på å sette ut hele infrastrukturen til nødnettet og til helsesektoren, må tydeliggjøres. Dersom forsvarshemmeligheter og sensitive pasientopplysninger sendes på nettet over mange land er de utsatt for etterretning. Dersom de ligger lagret utenlands øker risikoen for at utenlandsk etterretning kan få tilgang til disse opplysningene og for at nødvendig tilgang for de som trenger det kan hindres, uten at vi har nødvendige rettslige virkemidler. Personopplysninger må beskyttes samtidig som IKT-systemet moderniseres.

En annen virkning av at det treffes uopplyste vedtak innenfor de regionale helseforetakene, er at det gjøres feilinvesteringer på flere hundre millioner i IKT-systemer, som for eksempel klinisk arbeidsflate, utkontraktering av hele systemet i Sør øst som koster mange millioner daglig på grunn av feil, og diverse andre prosjekter. Svikt i beslutningssystemet fører dermed til kostbare feil, penger som kunne vært anvendt på å oppnå IKT-systemer som er utprøvd og som fungerer, og helsehjelp og forskning. Det i seg selv er vel en grunn til å vurdere systemet nærmere Høie og Gahr Støre?

Det er opprettet en offentlig e-helseforvaltning i sterk vekst, Sykehuspartner med ansvar for  IKT innkjøp, Helsenett og et eget direktoratet for E-helse som både vokster og gir grunnlag for nye enheter. Spørsmålet er om kostnadene til forvaltningen fører til sikrere og mer effektive IKT systemer. Uopplyste vedtak er et resultat av mangler i beslutningsprosesser og liten grad av gjennomsiktighet.  I den interne revisjonen etter IKT skandalen i Helse Sør Øst slås det fast at det var svikt på svikt. Det var verken  foretatt risikovurderinger eller sørget for kontroll på underleverandører.

I Dagsnytt 18 tirsdag 30. januar 2018 uttaler Bent Høie at det var en alvorlig svikt, men at systemet ikke svikter. Han avfeier påstanden om at sykehusene ikke ble tilstrekkelig informert forut for vedtaket, og at fagmiljøet ikke ble hørt. Som begrunnelse viser han til at direktørene for helseforetakene sitter i et uformelt beslutningsforum som treffer vedtak og at fagforeninger har representanter i styrene. Det er liten tvil om systemsvikten, slik også intern revisjonen viser.

Det er nødvendig å gjøre om lukkethetskulturen til en åpenhetskultur der det er ønsket og akseptabelt å være i prosess for å diskutere vanskelige spørsmål. Det er et minimum for et offentlig organ som forvalter mer enn 70 milliarder årlig.

Når vi ser på våre naboland diskuteres disse spørsmålene, også politisk. På bakgrunn av skandalen i Sverige i transportstyrelsen sommeren 2017 og som har ført til revurderinger av systemet i Sverige. I motsetning til i Norge, der Stortinget mottar forsikringer før det vedtas å kontraktutsette hele infrastruktren, noe som viste seg å være feil informasjon, og at det ikke legges opp til diskusjon når skandalen er et faktum, diskuteres disse spørsmålene i den svenske riksdagen.

Det er et politisk ansvar å etablere et system der ansvaret er tydelig plassert og der vedtak opplyses. Et slikt system har vi ikke i dag. Vi trenger et kritisk blikk på fordeling av ansvar og myndighet i helseforetakssystemet, hva som fører til feil investeringer og vedtak, gang på gang, og vurderinger av hvilke spørsmål Stortinget må diskutere.