Reduksjon av antallet fostre – juridisk betenkning 

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har reist spørsmålet om helsetjenesten har adgang til å redusere antallet fostre, overfor Lovavdelingen (Justisdepartementet). Lovavdeling har angitt en lang utredning der det både tas stilling til om det er slik adgang, og om kvinnen også kan ha en rett til reduksjon av fostre før 12. uke av svangerskapet, altså innenfor retten til selvbestemt abort.

Uttalelsen kan du lese her.

Spørsmålet er om abortloven, lov 13. juni 1975 nr. 50 om svangerskapsavbrudd (heretter abortloven) åpner for fosterreduksjon av friske foster, jf. abortloven § 2 tredje ledd bokstav a (medisinsk indikasjon) eller kvinnens livssituasjon, jf. abortloven § 2 tredje ledd bokstav b (sosial indikasjon) eller en kombinasjon av disse indikasjonene.

Er det tilstrekkelig at familien ikke har økonomi eller evne til å ha omsorg for flere barn?

Hvis ja, er spørsmålet om kvinner har rett til selvbestemmelse dersom fosterreduksjonen kan gjennomføres før utgangen av 12. svangerskapsuke.

Da abortloven ble vedtatt av Stortinget, ble ikke dette spørsmålet vurdert, da det ikke fantes kunnskap nok til å gjennomføre uten stor risiko for gjenværende foster. I uttalelsen beskrives inngrepet slik:

Det gjennomføres slik at legen velger det eller de lettest tilgjengelige fostret/fostrene. Det skal ikke selekteres på kjønn. Legen setter en injeksjon av kaliumklorid i fosterhjertet via ultralydveiledet nålepunksjon gjennom morens buk, uterus og fosterhinnen. Det er ikke mulig å gjøre reduksjon når tvillinger deler morkake. Risikoen for at gjenværende foster spontanaborteres på grunn av fosterreduksjonsinngrepet er ca. 15 %. Både sykelighet og dødelighet blant barna som blir født går betydelig ned ved en reduksjon av antall fostre fra tre eller flere til to. Det er imidlertid ikke påvist medisinsk gevinst ved å redusere fra tvillingsvangerskap til singelsvangerskap. Uttrykket «selektiv fosterreduksjon» brukes  om tilfeller der man fjerner ett eller flere av fostrene på grunn av sykdom, og «fosterreduksjon» om tilfeller der reduksjonen skjer med det formål å redusere antall fostre, basert på tilfeldig utvelgelse.

Spørsmålet er om «svangerskapsavbrudd» etter abortloven § 2 må omfatte hele svangerskapet, eller om avbruddet, der det er flere fostre, kan avgrenses til bare noen av fostrene. Ordlyden handler om avbrudd. Lovavdelingen mener den åpner for begge deler. Lovgiver vurderte ikke fosterreduksjon, ei heller om det skal utelukkes.

Den adgangen loven gir til å gjennomføre svangerskapsavbrudd og de prosedyrene som oppstilles, bygger på en avveining av hensynet til kvinnen og hensynet til vern av fosteret, se bl.a. beskrivelsen i Ot.prp. nr. 53 (1977–78) side 9–10, jf. Innst. O. nr. 56 (1977-78) side 6-7. Det må også få betydning for reduksjon av antallet foster.

Før utløpet av tolvte svangerskapsuke er kvinnens rett til selvbestemmelse i loven gitt fullt gjennomslag i den forstand at hun etter § 2 annet ledd selv treffer endelig avgjørelse (med den reservasjon som følger avslutningsvis i annet ledd).

Hensynet til vern av fosteret kommer inn med økende tyngde i takt med svangerskapets varighet, jf. § 2 femte ledd, men også ved abort etter § 2 tredje ledd bokstav a, b og c skal det «legges vesentlig vekt på hvordan kvinnen selv bedømmer sin situasjon», jf. § 2 fjerde ledd siste punktum. De kriteriene lovens § 2 oppstiller, viser at et nokså bredt spekter av hensyn er av betydning når det treffes en avgjørelse om det skal innvilges svangerskapsavbrudd eller ikke. Både forhold knyttet til situasjonen under svangerskapet og etter eventuell fødsel er av betydning.

Lovavdelingen legger til grunn at kvinnens adgang til å få gjennomført fosterreduksjon der hun ønsker dette, er en løsning som ivaretar den rett til selvbestemmelse som loven bygger på.

«Vi kan heller ikke se at adgang til fosterreduksjon svekker det vern fosteret har. Fosterreduksjon åpner for at fostre som ikke ønskes bort, kan beholdes.  Vi viser til det vi uttalte i 2000 knyttet til abortloven § 2 tredje ledd bokstav c:

«Det er ikke rimelig å forstå loven slik at kvinnen må velge å avslutte hele svangerskapet, slik at også et friskt foster aborteres, der lovens vilkår er oppfylt for å abortere ett av fostrene. Loven kan ikke tolkes slik at rettsstillingen for mor, eller fostrene, er annerledes ved en flerlingegraviditet enn der det kun er ett foster.»

Etter vårt syn har denne argumentasjonen overføringsverdi til situasjonen der grunnlaget for fosterreduksjon er knyttet til abortloven § 2 tredje ledd bokstav a og b.»

Vi nevner også at fosterreduksjon i svangerskap med tre eller flere fostre bidrar til en betydelig nedgang i sykelighet og dødelighet blant gjenværende fostre, jf. opplysningene fra Helse- og omsorgsdepartementet gjengitt ovenfor. Lovavdelingen mener abortloven gir adgang til og rett til reduksjon av antallet fostre, uten indikasjon før 12. uke og med medisinsk indikasjon etter 12. uke.

Etter min vurdering kan de to forskjellige situasjonene, der flerlinger kan innebære en stor belastning og risiko – og der man ønsker dette inngrepet for å beholde ett foster innenfor 12. svangerskapsuke, innebære ulike medisinske vurderinger som får betydning for de juridiske vurderinger. Det gjelder særlig med tanke på hva kvinnen har rett til. En rett til selvbestemt abort gir ikke nødvendigvis en rett til å få redusert antallet fostre. Formålet med retten til selvbestemt abort er å avslutte et svangerskap. Formålet med fosterreduksjon er å fullføre svangerskapet, men med færre fostre. Ved selvbestemt abort er det ikke rom for medisinske vurderinger. Ved fosterreduksjon der målet er å fullføre et svangerskap, må det foretas medisinske vurderinger. Et sentralt spørsmål er om det anses forsvarlig og hensiktsmessig å redusere antallet fostre. 

Det er forskjell på hva kvinner ha rett til og hva det er adgang til. Etter min vurdering kan det ikke utledes en rettighet til fosterreduksjon. Der det må foretas en fosterreduksjon for å kunne beholde ett foster, må det vurderes ut fra helsepersonelloven og pasient- og brukerrettighetsloven. Forsvarlighetskravet vil da være styrende for hvilke inngrep som tilbys kvinnen.