Høyesterett kom til at det ikke var adgang til å ta beslag i uredigert filmmateriale da dokumentarfilmskaperen var beskyttet av straffeprosessloven § 125, retten til å beskytte sine kilder.  Det beslaglagte materialet kunne avsløre uidentifiserte kilder. Tingretten og lagmannsretten kom Høyesterett enstemmig til at vilkårene for å gjøre unntak fra retten til kildebeskyttelse ikke var oppfylt. Kjennelsen fra Høyesterett kan du lese her. Høyesterett understreker i kjennelsen at kilder skal kunne stole på at media ikke benyttes som  kilde for politiet og kildevernet ble utvidet.

Det er første gang Høyesterett uttaler at også upublisert materiale har et vern selv om kildene ikke blir identifisert.  Avgjørelsen er prinsipiell og viktig for hvordan vi hegner om en grunnleggende verdi i vårt demokrati. Denne verdien bidrar til informasjon og kunnskap om samfunnet som ellers ville vært skjult og til trygghet for filmskapere og journalister i deres arbeid. Mangel på kildervern ville endret journalisters arbeidsmetoder og tilgang til informasjon.

UNESCO (FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon) la denne høsten frem en rapport om kildevern basert på undersøkelser i 121 medlemsland, herunder Norge. Rapporten slår fast at endringer mellom 2007 og 2015 går mot svekket kildevern og mer fragmentert lovgivning med mindre vekt på grunnleggende prinsipper om kildevern og beskyttelse av varslere. Statene blir bedt om å bedre situasjonen.

Vern om kilder og sentiv informasjon har betydning på flere områder, som i helsetjenesten. I en avgjørelse fra Høyesterett i 2013 om legers taushetsplikt overfor politi, vektlegges plikten til taushet mer enn hensynet til å oppklare en forbrytelse. Se tidligere blogginnlegg.

Stortinget har ved vedtakelsen av kildevern og taushetsplikt bestemt at disse hensyn skal veie tyngre enn andre hensyn. Det vil likevel oppstå spørsmål om hvor grensene skal gå og om – og når andre hensyn må veie tyngre.

Begrunnelsen for reglene er at et samfunn med «angiveri» vil ikke gi oss mer informasjon, men mindre tilgang til informasjon. Medias rolle er å rette søkelyset på miljøer som for de fleste er ukjente. Det vil ikke være mulig dersom media blir en informasjonsbank for politiet. Resultatet blir at flere som unndrar informasjon. Dersom helsetjenesten skal bidra med informasjon til politiet, vil det medføre at færre oppsøker helsetjenesten ved behov og at informasjonen som gis til helsepersonell begrenses.

Med de siste års utvikling er det vedtatt et stort antall unntak fra taushetstplikten, slik at den uthule. Anvendelsen av  elektroniske journalsystemer med økt krets som får tilgang til informasjon, bidrar også til å begrense mulighetene for å beholde taushet. Høyesterett har imidlertid vært prinsipiell når det gjelder taushetsplikten overfor politiet og uttalt at helsepersonell ikke bare skal beholde taushet, men utvise aktivitet for å hinder at informasjonen kommer til politiet.