Hvorfor kildevern og taushetsplikt?

Høyesterett kom til at det ikke var adgang til å ta beslag i uredigert filmmateriale da dokumentarfilmskaperen var beskyttet av straffeprosessloven § 125, retten til å beskytte sine kilder.  Det beslaglagte materialet kunne avsløre uidentifiserte kilder. Tingretten og lagmannsretten kom Høyesterett enstemmig til at vilkårene for å gjøre unntak fra retten til kildebeskyttelse ikke var oppfylt. Kjennelsen fra Høyesterett kanFortsett å lese «Hvorfor kildevern og taushetsplikt?»

«Fritt behandlingsvalg»

Den 1. november 2015 erstattet «fritt sykehusvalg» med «fritt behandlingsvalg» som gir oss en rett til å velge behandling hos en virksomhet utenfor helseforetakene som er «godkjent» til å levere tjenesten. De godkjente virksomhetene legges ut på en nettside,  helsenorge.no. Retten til fritt behandlingsvalg kan få stor betydning for oppfyllelse av retten til spesialisthelsetjenestehjelp etterFortsett å lese ««Fritt behandlingsvalg»»

Vaksine av barn – tilstrekkelig at en forelder samtykker?

Vaksinasjon er regnet som helsehjelp. All helsehjelp skal som hovedregel bygge på en tillatelse fra pasienten., kalt samtykke, se pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4. Informasjon er et av grunnlagene for samtykke, jf. samme lov § § 3-2 flg. Foreldre kan gi samtykke på vegne av barn som er under den helserettslige alder på 16 årFortsett å lese «Vaksine av barn – tilstrekkelig at en forelder samtykker?»

Debatt om «obligatorisk vaksine» til barn

I dag, 6. November 2015, deltok jeg på et frokostmøte i regi av Polyteknisk forening om landsmøtevedtaket i Ap om «obligatoriske vaksine». Bakgrunnen for vedtaket er at oppslutningen om meslingvaksinen har hatt en liten nedgang fra 93 til 92%, men med store variasjoner i Oslos bydeler. Oppslutningen bør være på ca. 95% for å gi godFortsett å lese «Debatt om «obligatorisk vaksine» til barn»

Retten til helsehjelp når pasienten betaler legemiddelet

Se forrige innlegg om endringer av rettigheten fra 1. november 2015. I Politisk kvarter 29. oktober 2015, uttalte Legeforeningen at pasienter som selv betaler dyre og livsforlengende kreftmedisiner som sykehuset er avskåret fra å tilby, har rett til å få administrert medisinen så lenge det er forsvarlig. Dette ble tema under Årets helserettskonferanse for jurister, med jurister i forvaltningen,Fortsett å lese «Retten til helsehjelp når pasienten betaler legemiddelet»

«Styrket»rett til sykehusbehandling fra 1.11.2015 . Alle har rett til behandlingsfrist. Hva betyr det?

Med lovendringer i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1b, er alle som henvises til spesialisthelsetjenesten med behov for slike tjenester, rettighetshavere med rett til behandlingsfrist. Det vil si en frist for igangsettelse av utredning når tilstanden ikke er avklart, men da for kontinuerlig oppfølgning, eller for medisinsk behandling. Rettigheten omfatter nødvendig helsehjelp. Det er ikke anledningFortsett å lese ««Styrket»rett til sykehusbehandling fra 1.11.2015 . Alle har rett til behandlingsfrist. Hva betyr det?»