Dialog med pasienten, også når det går galt 

Oppmerksomhet om pasienten og god dialog er ikke bare viktig for tillit i behandlingen, men også for tillit i situasjoner det går galt. Det er kanskje det viktigste forebyggende tiltak mot videre prosesser. 

For helsepersonell er det krevende å leve med at det gjøres feil. Det å være åpen om det kan oppleves som en tilleggsbelastning. Ledere har en viktig rolle med å skape trygghet for slik åpenhet, internt til bruk og overfor pasienter og pårørende. Både helsepersonellet og pasienten trenger å forstå hva som skjedde for bearbeiding. Det er mange undersøkelser som viser at god tid til informasjon virker positivt på mulighetene for å kunne leve med slike hendelser. 

I NY times var det nylig et innlegg om betydningen av god kommunikasjon for å unngå søksmål. I Norge er det svært få søksmål mot helsetjeneste og helsepersonell etter at Norsk pasientskadeordning ble opprettet, en offentlig forsikringsordning. Pasienter kan søke om erstatning uten noen prosessrisiko. Økningen av antallet søknader til NPE har vært formidabel. Ved misnøye med behandlingen kan det sendes klage til Fylkesmannen som fører tilsyn med helsetjenesten. Hver fjerde lege opplever tilsynssak. Det gir ikke i seg selv grunnlag for kritikk. Dersom Fylkesmannen mener det er grunnlag for å benytte disiplinærreaksjoner, som tilbakekall eller advarsel, skal saken oversendes Statens helsetilsyn. 

Uansett, artikkelen i NY times illustrerer betydningen av kommunikasjon og kan være en inspirasjon for ledere til å tilrettelegge for kommunikasjon, ev opplæring. Kanskje sykehusene burde legge mer ressurser på at helsepersonell kan kommunisere godt med pasienter – istedet for de millioner av kroner som benyttes på kommunikasjonsrådgivere? Investeringer i omdømmet for helsetjenesten bør først og fremst gjøres der pasienten møter helsetjenesten for undersøkelser og behandling.