«Flyktningpolitikk» og åpne grenser – et kritisk blikk

Norge har en moralsk plikt til å bidra overfor de mange millioner  mennesker på flukt, 60 millioner totalt. Utfordringer med at et stort antall mennesker reiser, kan ikke løses alene med begrenset innsats i Norge, eller Sverige. Og vi kan ikke hjelpe alle.

Det er nødvendig med kunnskap om bakgrunnen for migrasjon og hvordan den kan berenses. Migrasjon er en utfordring for mennesker på reise, steder det reises fra og til. Vår bistand bør målrettes for å ivareta rettferdighet og utfra hvordan vi på en best mulig måte som avhjelper nød og fattigdom- og til de som trenger det mest. Norge må fortsatt være et land som tilbyr trygghet, likeverd og demokrati. Det har betydning for antallet vi tar i mot og hvordan vi tar mot mennesker.  Antallet må ses over tid og i sammenheng for å kunne integrere mennesker.

For å kunne opprettholde våre velferdsytelser må det tilrettelegges for at nye innbyggere kan arbeide og bidra til samfunnet. Dagens asylinstitutt, og situasjonen med transport over grensene, er basert på forutsetninger som nå er endret.  Våre velferdsytelser bidrar til å påvirke migrasjonen, slik at langt flere enn de som behøver beskyttelse reiser i håp om en bedre fremtid.

Ukontrollert migrasjon fører til en omprioritering av ressurser og at flere havner i nød. I Sverige er for eksempel bistandsbudsjettet halvert for å bruke ressurser på å administrere migrasjonen. Migrasjonen har vist seg å være lett påvirkelig av politiske signaler og av «flyktningmafiaen«. Det har tatt tid før europeiske politikere har forstått at migrasjonen kan påvirkes, blant annet hvor mange som tar unødvendig høy risiko med å reise til Europa i gummibåter. Ukontrollert migrasjon fra andre kulturer vil hindre integrering.  Segregering og flere samfunn i samfunnet med egne regler, endrer samfunnet og kan begrense muligheten for å gi hjelp, og vår frihet og demokrati.

Bevissthet om hva som ivaretar og endrer demokratiet kan være viktig når migrasjon diskuteres. Det er vanskelig å forestille seg ulike scenarier av ekstremisme som får utvikle seg i våre land. Samtidig er det kunnskap om slike mekanismer og hvordan de kan motvirkes.

FN og EU må ha en større oppmerksomhet om ulike sider av migrasjonen. Storbritania som ikke er medlem av Schengen avtalen men krever endringer for å beskytte egne velferdssystemer mot migrasjon. Det skal stemmes over fortsatt EU medlemskap. Migrasjonen kan være en årsak til at Storbritania trekker seg ut av EU.  Flere forskere har beregnet at flere hundre millioner vil reise til Europa dersom det er mulig. Migrasjon er et resultat av store forskjeller i verden. Det er ikke de fattigste som migrerer.

Det må være et mål at færrest mulig av de som ikke har rett til opphold, reiser. Reisen i seg selv bidrar til at flere kommer i en humanitær krise. Og ressurser som kunne vært brukt på nød brukes på å administrere migrasjon. I Tyskland oppsto det kaos etter signalene fra Merkel. Nå brukes det ressurser på å effektivisere saksbehandling for å få sendt tilbake de mange «flyktninger» fra Balkan, som regnes som trygt, for å gjøre plass til de som har flyktet fra krig. At Sverige nå kutter bistandsbudsjettet for å hjelpe de mange som kommer dit, betyr en omfordeling av ressurser fra de fattige til de som reiser, som er en sammensatt gruppe.

Åpne grenser 

Det er en ny situasjon med åpne grenser. Åpne grenser er i seg selv et incitament for migrasjon i tillegg til å representere en trussel for sikkerheten. Grensekontroll er grunnleggende for sikkerheten i Europa. Det er ikke tilstrekkelig kontroll med de som kommer. Mange «forsvinner» i Europa uten rett til opphold, og svekker muligheten for oversikt over borgere og skaper grobunn for rekruttering til terrornettverk.

Forskeren Poul Collier har konkludert med at åpne grenser vil føre til en langt større forflytning enn det vi ser i dag. Det er en vesentlig forskjell på å tilby trygghet mens en krig pågår, noe vi er moralsk forpliktet til, og på å åpne grensene for de som ønsker seg til land med større velferd.

Oversikten fra EU viser at folk kommer fra mange land, ikke bare fra Syria. Det er 21% fra Syria det første kvartalet av 2015.

Mer om hjelp i nærområder 

Organisasjonene har bedt om hjelp til nærområdene uten at Europa har reagert i tide og tilstrekkelig.

Til tross for klare oppfordringer fra hjelpeorganisasjonene, klarte verken Sverige eller Norge å diskutere betydningen av å gi betydelig hjelp til nærområdene. FN, Røde kors, Leger uten grenser, beskrev allerede i slutten av 2014,  hvordan håpløsheten brer seg i nærområdene på grunn av manglende innsats der.

Flere kritiserer skjevfordelingen av ressurser, med for liten innsats i nærområdene. Hjertelag og godhet er ofte «nærsynt», knyttet til det vi ser. Vi ser ikke de som lever i nød og som ikke kommer seg hit. De fattigste blir igjen. Mangel på informasjon og innsats i nærområder, har hatt betydning for at mange har reist til Europa.

Det finnes mye kunnskap om hvordan krigsflyktninger best bør hjelpes. Erfaringer fra Vietnam-krigen med vellykket satsning på trygge bosettinger utenfor krigsområdet og med muligheter for å vende hjem igjen etter krigen, bør benyttes. Det er et argument for at folk bør kunne søke om asyl fra der de er og deretter bli fraktet trygt til EU land som har påtatt seg å ta i mot sin andel. Med økt innsats i nærområdet kan mange flere liv reddes.

Styrket innsats på å skape trygge bo-, arbeids- og skoletilbud i nærområdene, vil både hindre farlige transportetapper, og føre til mer rettferdig behandling. Det gir alle samme muligheter for å sende søknad, også de som ikke tar risikoen på å sende barna sine i utrygge båter over havet.

Ressursbruk

Erik Solheim gav nylig uttrykk for at risikoen er stor for at vi bruker hjelpemidler feil i denne situasjonen. En situasjon der det stilles få spørsmål om hvordan vi kan hjelpe best, om hvem som tar seg hit, muligheter for integrering og muligheter for å hjelpe de som lever i nød.

Den norske dugnadsånden er aktivisert, noe som er bra. Den bør rettes mot flere enn de vi ser og kan identifisere oss med. Billig retorikk fra Obama og flere statsledere villeder og forsinker mulighetene for realpolitiske tiltak. De mange sammenligninger med norske flyktninger under 2. verdenskrig og våre utvandrere til Amerika, er et eksempel på hvordan det skapes uriktig bilder av dagens situasjon og hvor behovene for hjelp er. Fokuset er på de som reiser, samtidig som vi har kunnskap om at årsakene er langt mer sammensatt i dag. Innvandringen til Amerika kan også benyttes som et eksempel på hva som skjer med urbefolkningen ved stor migrasjon, indianerne ble fullstendig fortrengt.

Grunnlaget for de politiske beslutninger som må treffes i flyktningpolitikken, må være bredere enn det som utløste dugnadsånden.

Hvordan være en «trygg havn» og om inkludering 

En iransk kvinne i Sverige ropte et varsku om at hun igjen må flykte, fra Sverige, dersom det ikke tas ansvar for sikkerheten. Norske Kahn fikk nylig en menneskerettspris for sitt arbeid med å vise hvordan ekstremisme fungerer. Hun flyktet fra Norge til Storbritania på grunn av kontrollen til ekstremistmiljøene her. Kadra var en viktig stemme mot undertrykking av kvinner innenfor det muslimske miljøet i Oslo. Med skjult kamera avslørte hun Imanens rolle i å oppnå omskjæring av kvinner. Hun ble overfalt og truet på livet og til taushet, i likhet med andre muslimske kvinner som har ytret seg. Utviklingen viser at formelle rettigheter har liten betydning når den sosiale kontrollen og vilje til voldsbruk er stor.

Redaktører for bokforlag og en dansk avis må leve med politibeskyttelse. Våre samfunn har utvilsomt blitt endret med et større innslag av intoleranse og verdier som ikke lar seg forene med våre verdier.

De faktorene som påvirker og begrenser folks frihet, må identifiseres. I kampen for ytringsfrihet og demokrati – og for likestilling, barns rettigheter, frihet fra å bli diskriminert for seksuell legning, etnisk opprinnelse og religion, er det nødvendig med bevissthet om endringer i samfunnet.  Toleranse av intoleranse og likegyldighet, er ikke å vise hjertelag.  Det krever kunnskap å forstå hvordan vi må opptre i dag for å beholde de samme verdier om 50 år.

I toleransen av intoleranse tilpasses samfunnet slik at det vi ellers mener er uakseptabelt blir tolerert, som behandling av barn, kvinner og homofile.

Ansvaret for integrering er avgjørende og kunnskap om hva som hindrer integrering og hvilke krav som skal stilles til nye landsmenn. Integrering bygger på vår vilje til tilrettelegging og å inkludere personer fra andre kulturer. Det må også være en vilje til å la seg inkludere, ved at verdiene verdsettes og implementeres, som ytringsfrihet, likeverd og likestilling.

Personer med forakt for det norske samfunnet vil ikke ha noe ønske om å bli integrert. Integrering handler ikke bare om hvordan mottakerlandet innretter seg, men om verdigrunnlag, synet på demokrati som styringsform og vilje til å leve i landet på disse premisser. I noen land det reises fra er det nettverk som styrer sosiale regler og pengestrøm. Slike nettverk følger med ved stor innvandring.

Situasjonen i Sverige 

I Sverige har høyre ekstremisme og islamsk ekstremisme fått stadig større plass i samfunnet. Fremveksten av ulike former for ekstremisme i Sverige gir grunn til bekymring. Bakgrunnen for fremveksten av ekstremisme er sammensatt. En hovedårsak er likevel endringer i befolkningssammensetning med et større mangfold og at andelen som tar avstand fra det svenske demokratiet, øker. Det gjelder høyre-ekstremister som ikke har tillit til at svenske interesser blir ivaretatt. Tydelige nasjonale tegn som bruk av det svenske flagg er blitt symboler for ekstremisme.

Også er det islamister med forakt for svensk styring og levesett og som ønsker en annen form for styring. Hvor utbredt er det? Hvilken rolle tar moskeene? De kulturelle forskjellene viser seg også hos de som tar avstand fra IS, som i tillegg tar avstand fra svenske «friheter». Mangfold kan være positivt for et samfunn men segregering begrenser statsmaktens innflytelse.

Det er liten faktisk frihet til ytringer. Det gir grobunn for ekstremisme. Mye tyder på at arbeidsledigheten i Sverige vil øke, noe som kan øke spenninger. Til forskjell fra Tyskland kan det ikke tilbys 500000 arbeidsplasser i industrien. Sverige må tilby velferdsgoder og har ikke befolkningsnedgang slik Tyskland har. Og en helt annen størrelse på utlandsgjelden. Spenningene er langt større enn det beslutningstakere har forutsett. Konsekvensene av mange år med høy innvandring og segresjon diskuteres i liten grad i Sverige. Få har fokusert på påvirkningen på samfunnet, annet enn kvinnebevegelsen, som følger opp æresdrap og annen behandling av kvinner. Det langsiktige perspektivet må være at for store forskjeller i verden, også når det gjelder behandling av barn og kvinner, utfordrer både migrasjon, klima og trygghet.

Det diskuteres i Norge og i Danmark. Analytikere mener at fraværet av diskusjon i Sverige skaper en «trykktank» som kan ha stor betydning for det svenske demokratiet.

Sverige lider under mangel på helhet i migrasjonspolitikken. Det er mangel på analyser av migrasjon og hvordan den påvirkes og mangel på integrasjon. Konsekvenser av politikken begynner å vise seg, men når ikke opp til det politiske beslutningsnivået. I Sverige blir stadig flere områder styrt av nettverk som tilbyr tilhørighet. Det er anslått at mer enn 30 bydeler er slik sammensatt at svensk politi ikke kan reise dit. Et eksempel som ofte benyttes er Rosenbad utenfor Malmø. Andre krefter styrer disse samfunnene enn svenske styresmakter.

Dersom diskusjonen skal handle om humanitære bidrag må det reises spørsmål om hva Sverige har gjort for å avhjelpe nød. Bistandsbudjettet er lavere enn vårt i forhold til innbyggere. Ressursene brukes i eget land. En trend som forsterkes av de store kuttene i bistandsbudsjettet.

Få våger å diskutere hvordan samfunnet er i endring og hva som skal forventes for å kunne opprettholde det som gjør landet trygt. Det samme gjelder i Norge, selv om vi har sluppet utfordringer av det omfang vi ser i Sverige.

Ved manglende integrering utfordres både tryggheten og demokratiet. De som kommer har egne verdier og holdninger. Det forklarer også utviklingen fra den arabiske vår til IS med stadig. Det kan ikke forventes at alle skal la seg integrere ved å ta hele den svenske kulturen, men de grunnleggende verdiene og reglene må respekteres, dersom de skal opprettholdes med annen befolkningssammensetning. Det forutsetter inkludering.

SDs rolle

SD har sagt i fra om selvfølgeligheter alle burde vært opptatt av. Det å overlate de viktige spørsmålene om innvandring til SD, begrenser mulighetene for en helhetlig innvandringspolitikk og for å begrense spenninger i samfunnet. SD vil gjøre svært lite for å bedre situasjonen i verden, men får stemmer som følge av mistillit til de andre partienes manglende handlekraft når det gjelder innvandring og integrering.

Med spredning av terrornettverket i Europa, vil ekskludering av egne innbyggere øke spenningsnivået og redusere tryggheten i samfunnet. Det må tilrettelegges for integrering samtidig som det er bevissthet om faktorer som gjør det umulig. Det må få betydning for antallet som kan tas inn i landet og i kommunene.

Noen tall på migrasjon 

Den store strømmen av migranter til Europa har vært jevn over flere år, med en topp i 2015, på grunn av Syria-krigen. Antallet flyktninger skyldes flere forhold enn krig, som ønske om arbeid og velstand, forståelig nok. Det gjelder de mange fra Balkan.

Antallet som ønsker seg til Europa og som reiser uten tillatelse, er det største i historien. Det er også mange som ønsker seg til Canada, USA og Australia.

Det er rundt 4 millioner på flukt fra Syria. Totalt er det rundt  60 millioner migranter. Den britiske økonomen som har spesialisert seg på Afrika, Poul Collier, mener at det er et enda større antall som ønsker seg til de delene av verden med større trygghet og velferd. Paul Collier uttaler at om lag 40 prosent av befolkningen i fattige land ville emigrere, om de kunne. Verdensbanken har i flere artikler vist til tall om økende migrasjon og sammenheng med velstand, altså at flere flykter ved økt velstand i hjemlandet med utgangspunkt i at de da har ressurser til det.
Hans Rosling har andre tall og forklaringer. Han er god på å forklare og forenkle, men er påstandene hans riktige? Collier hadde et foredrag på TED om globale utfordringer i 2008. Han forutså situasjonen i dag og advarer mot enkle løsninger.

Tar vi utgangspunkt i tallene fra Collier, er det nærmest ubegrenset hvor mange som ønsker seg til EU med de muligheter det gir til å flytte mellom land i EU/EØS. Det å bidra til å begrense grunnproblemet kan anses som et langsiktig arbeid, men er med dette utgangspunktet ikke tilstrekkelig for å begrense flyktningstrømmen.

Som Collier og flere viser til er migrasjonen de siste årene blitt mer sammensatt enn tidligere, se her. Folk rømmer fra kronisk korrupte regimer, fattigdom og krig. som dør som følge av farlig transport.

Integrering i norske kommuner er avgjørende

Flere forhold må vurderes mht antallet som skal gis oppholdstillatelse. Det må være mulig å oppnå integrering og beholde Norge som et trygt land, også for generasjoner etter oss. OECD tall viser at Norge har tatt i mot flest innvandrere i forhold til innbyggertall.

Mange norske kommuner har gitt uttrykk for at økningen i innvandring de siste årene er høy, med tanke på mulighetene for å tilby trygghet, integrering av mennesker fra andre kulturer. Kommunene må ta hovedansvaret for integrering og må ikke «overkjøres» i spørsmål om nye innbyggere. Det må være mulig å oppnå integrering.

Mulighetene for integrering har større betydning ved tilbud om varig opphold, enn ved tilbud om midlertidig opphold. Til forskjell fra under forrige verdenskrig, da også nordmenn måtte flykte, er fluktrutene lengre og motivene mer sammensatt. Land gav trygghet, ikke så mye mer.

Nordmennene lot seg integrere i Sverige. Situasjonen i dag kan ikke sammenlignes med utvandringen til USA. Nordmennene var ikke flyktninger men søkte lykken. De kom til et folkefattig kontigent og måtte arbeide hardt for å klare seg. De svakeste måtte vende hjem igjen.

De som kommer til Europa har mål om varig opphold. Mange søker en høyere velstand. Det er også årsaken til at de prøver å ta seg til de land som har mest å tilby. Tyskland kan tilby arbeidsplasser i industrien mens Norge er best på offentlige velferdsytelser.

Håpet om en bedre fremtid gjør Europa til et mål for svært mange, selv om kulturen, språket og livsstilen, er fremmed. Noen vil ønske å la seg integrere fullt ut. For andre vil målet være å leve sammen i et nytt land, i samsvar med egen kultur. Dersom vår kultur oppleves som umoralsk og verdiløs, vil viljen til å la seg integrere heller ikke være tilstede.

De som kommer til Skandinavia får varig opphold, trygghet og tilgang på velferdsrettigheter. Velferdssystemet er på sin side avhengig av at flertallet bidrar med arbeid og inntekt.

Trygghet baseres på at vi har mulighet for å følge opp med beskyttelse av barn og kvinner mot vold, skolegang, arbeid og velferd. De som får varig opphold er privilegerte, slik vi er som er født her.

Det fritar oss ikke fra ansvaret om å hegne om våre verdier, demokratiet, likestilling og respekten for ytringsfrihet og menneskeverd. Likegyldighet i spørsmål om integrering kan oppfattes som likegyldighet med våre grunnleggende verdier.

Velferdsordninger 

Det er tall som viser økning av antallet innvandrere og flyktninger som lever på velferdsmidler. Se NOU 2011: 7. Vi har bedre velferdsordninger enn våre naboland noe som virker som et incitament til å komme til Norge og til å leve på velferdsordninger. Vi må ha en visjon om at flest mulig skal komme i arbeid, men kunnskapen i dag viser at det er flere utfordringer for å oppnå det, noe ligger i selve velferdssamfunnet.

Trygdeordninger er ikke tilpasset at et stort antall er avhengig av ytelser og som ikke kan arbeide. De som er i arbeid finansierer de som ikke kan arbeide. Dersom vi skal ta i mot et stort antall flyktninger bør velferdssystemet revurderes, slik at integrering gjennom arbeid kan ivaretas. Det er skrevet flere kronikker om hjelpen til flyktninger i det siste. Tvedt prøver å forklare retorikken bak 10000 flyktninger.

Kostnadsspørsmålet er viktig for hvordan vi brukes ressurser i Norge og for hvordan vi prioriterer å hjelpe. De mest «godhjerta» er de som vil bidra til at flest får hjelp og god bruk av ressursene.

Bærekraftig flyktningpolitikk

Dersom målet er en bærekraftig flyktningpolitikk – må hovedfokuset være på mer innsats i nærområdene, klimapolitikk og fordelingspolitikk. Det kan ikke være et mål å stimulere til økt migrasjon utover den nødvendige med utgangspunkt i nød. Det haster med politisk handling i Europa, der sikkerheten må ha høy prioritet.