Opprettelse av nytt IKT direktorat og sammenslåing av nemnder

  
Regjeringen har i forbindelse med revidert statsbudsjett, foreslått å opprette en nytt direktorat for e-helse i helsesektoren.  Formålet er å få mer effektiv bruk av IKT, sterkere nasjonal styring og en bedre organisering av IKT-feltet. Etableringen gjennomføres med utgangspunkt i dagens e-helsedivisjon i Helsedirektoratet og forblir lokalisert i Oslo. Direktoratet for e-helse skal ha ansvar for styring, utvikling og gjennomføring av nasjonale IKT-prosjekter. Det skal også ha ansvar for forvaltning og utvikling av lover og forskrifter og IKT-standarder i helsesektoren.

Det har vært satset stort på IKT i helsetjenesten de siste årene, med ressurser. En enhet i Helsedirektoratet har blitt bygget ut for hvert år, samtidig med den satsningen som har vært innenfor de regionale helseforetakene. Samlet sett er det benyttet milliarder av kroner på IKT satsningen. For å nå de mål som er satt er det avgjørende med profesjonalisering og samordning. Effektive IKT- systemer er nødvendig for å kommunisere mellom virksomheter som følger opp pasientene.

En utfordring er å tilpasse IKT systemene etter de behov som gjør seg gjeldende i helsetjenesten og i pasientens interesser i både å få noen helseopplysninger kommunisert og å kunne skjerme annen informasjon. Det kan være hensiktsmessig med en egen organisasjon forutsatt at andre enheter forholder seg til denne organisasjonen og forutsatt at systemutvikling skjer med utgangspunkt i behovene i helsetjenesten.

Nytt direktorat i tillegg til en betydelig vekst av forvaltningen

Utfordringen med å skape ytterligere et forvaltningsorgan er at det betyr ytterligere vekst i helsebyråkratiet. Det har vokst enormt de siste årene, ikke i takt med rettigheter som noen påstår, men i takt med økte behov for innsamling av data, utredning mm i forbindelse med styring og kontroll av helsetjenesten. Det er stor optimisme når det gjelder sentral styring og kunnskapsoverføringer, slik at det som vedtas i et forvaltningsorgan blir realisert i helsetjenesten. Det er en utfordring å begrense veksten av ansatte i forvaltningen, slik at mer ressurser kan benyttes på tjenester, med mindre man benytter metoden til Victor Normann: å flytte forvaltningsenheter til mindre sentrale strøk. Det kan begrense vekst og ivareta distriktpolitiske hensyn.

Informasjonen om opprettelse av et nytt direktorat ble gitt sammen med informasjon om sammenslåing av nemnder med helt forskjellige størrelse, oppgaver og kompetanse, for å bli flyttet til Bergen. Å flytte enheter fra Tønsberg og Oslo til Bergen kan vel neppe betegnes som et distriktpolitisk tiltak, selv om det kan skape bedre balanse i oppgavefordelingen mellom de to største byene i Norge. Uansett bør slik avgjørelse bør bygge på en helhetlig vurdering med avveininger av kostnader og gevinster.

Nasjonalt klageorgan

Etablering av et nasjonalt klageorgan for helsetjenesten i Bergen har en kostnad som bør analyseres. Hva skal til for å nå målet om nødvendig kvalitet og kompetanse? Normann fikk erfare at det tok lang tid å bygge opp kompetanse i noen av tilsynene som ble flyttet. Norske arbeidstakere flytter ikke nødvendigvis med arbeidet. Særlig ikke de som har kompetanse som er ettertraktet for andre. Ved vedtak om flytting må kostnadene vurderes med utgangspunkt i at de fleste som i dag arbeider i disse nemndene ikke flytter med. Det er ikke i nemdene veksten i helseforvaltningen har vært. Det er også vanskelig å se å at det er mye å hente på å slå sammen nemnder med små sekretariat og spissede oppgaver, i tillegg til pasientskadenemnda. Pasientskadenemnda er stor med nær 80 ansatte har advokater, jurister, leger og andre, som skal behandle klager og håndtere rettsprosesser. Det må vurderes hva som kan oppnås med at Pasientskadenemnda slås sammen med mindre nemnder, med spesialiserte og vidt forskjellige oppgaver, i et felles sekretariat.

Pasientskadenemnda behandler klager på avslag om erstatning for svikt i helsetjenesten med grunnlag i pasientskadeerstatningsloven. Preimplantasjonsdiagnostikknemnda har et lite sekretariat som behandler søknader om å få undersøkt egg med hjemmel i bioteknologiloven. Klagenemnda for behandling i utlandet behandler søknader om behandling i utlandet med hjemmel i pasient – og brukerrettighetsloven. Relevante klagesaker som i dag behandles i Helsedirektoratet og HELFO vil også flyttes til det nye klageorganet. Helsepersonellnemnda behandler klager på helsetilsynets avgjørelser om disiplinærreaksjoner med grunnlag i helsepersonelloven. Opprettelsen av nemnder skyldes ikke alene at det er flere rettigheter for befolkningen. Den ene nemnda er opprettet som en konsekvens av plikter for de som arbeider i helsetjenesten og adgangen til å ilegge disiplinærreaksjoner. Helsepersonellnemnda er klageorgan for Helsetilsynet når det gjelder sanksjoner mot helsepersonell.

Det er forskjellig lovgivning og temaer. Nemndene har svært ulike oppgaver og er svært forskjellige i størrelse. Pasientskadenemnda er mange ganger større enn de andre til sammen. Det eneste de har felles er at de er klageorgan.

Det at de er et klageorgan betyr at det må stilles krav til erfaring og kompetanse til å overprøve behandlingen i førsteinstansen. 

Regjeringen må vurdere konsekvensene av et slikt vedtak. Det må vurderes hva som er gevinsten ved å slå de sammen og kostnadene, herunder med flytting til Bergen. Og hvordan det vil påvirke saksbehandlingen, som søknader om erstatning.

Endringer i sentral helseforvaltning

Det har vært et mål for flere partier at den sentrale helseforvaltningen forenkles og effektiviseres for bedre anvendelse av fellesskapets ressurser. Målet om å gi befolkningen en god helsetjeneste forutsetter at ressursene primært anvendes på pasienttilbudet. Vedtak som medfører høye omstillingskostnader uten noen gevinst, bør unngås. Et minimumskrav før store omstillinger iverksettes er at regjering og Storting sørger for tilstrekkelige utredninger før de iverksetter betydelige endringer. Det er forståelig at regjeringen ønsker å slå sammen enheter når det skal opprettes ytterligere en sentral helseenhet. Opprettelsen av det nye direktoratet kan innebære at kostnader kan kuttes i andre deler av helsetjenesten, men det er ingen sammenheng med nemndene. Direktoratets oppgaver og mandat må defineres grundig for å unngå dobbeltarbeid med kommuner og regionale helseforetak. Veksten i Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Kunnskapssenteret, bør vurderes for  bedre fordeling av oppgaver og for å redusere antallet ansatte.

I helsedirektoratet innlemmes Statens autorisasjonskontor for helsepersonell og Statens strålevern og forvaltningsoppgaver i Kunnskapssenteret. I Folkehelseinstituttet skal Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS), Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og Sekretariatet for Vitenskapskomiteen for mattrygghet, innlemmes.

Regjeringens mål er at den nye organiseringen vil rendyrke Helsedirektoratets rolle som fag- og myndighetsorgan og Folkehelseinstituttet sin rolle som kunnskapsleverandør. Helsedirektoratet får også et mer helhetlig ansvar for nasjonal beredskap. Folkehelseinstituttet får et utvidet samfunnsoppdrag som omfatter kunnskapsproduksjon for hele helsetjenesten, ikke bare innen folkehelse som er hovedområdet til instituttet i dag.

Tilsynelatende legges det opp til sammenslåingen uten å gjøre noe med hovedproblemet som er veksten i stillinger.En sammenslåing vil øke mulighetene for ledelsen av Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet til å redusere og rasjonalisere både oppgaver og personer, men det kommer ikke av seg selv. Det er antagelig avgjørende at det gis forpliktende politiske vedtak. Det er i seg selv større utfordringer i offentlig sektor med organisasjonsutvikling, som innebærer reduksjon av ansatte og ikke vekst. Verktøyet nedbemanning benyttes normalt ikke i denne sektoren.

Regjeringen bør våge å rette fokuset mot der problemet og mulighetene ligger til reduksjon. Opprettelsen av et nytt direktorat bør medføre reduksjon i andre deler av helseforvaltningen. Det å slå sammen og flytte nemnder har minimal effekt i dette perspektivet og det er også vanskelig å se hvilke interesser det tjener.

Den nye organiseringen trer i kraft 1. januar 2016.