En ny skoleguru: John Hattie? 

Du kan høre Hatties enkle budskap om feil i den norske skole for 4700 per time per person og han taler i store saler. Det viser hvilke verdier som kan ligge i en slik rolle, rollen som guru.  Hattie skinner som en stjerne og prater som en predikant – eller rettere sagt som en dyktig retoriker. Det er lett å bli forført av formidlingsevnen. Men budskapet? Han har enkle løsninger for  skolen. Er det så enkelt?

John Hattie lever av å reise rundt og formidle om skolen. Utgangspunktet er forskningsrapporten «Visible learning». Andre har gjort det samme som John Hattie og «forlatt» akadamia, studentene og forskningen for å nå frem til oss alle med svar på det som oppleves som komplekse og krevende spørsmål. Hvordan forholder vi oss til budskapet? Hva er grunnlaget for det som formidles og hvilke spørsmål kan stilles? 

Hattie når frem med budskapet om betydningen av læreren. Det vet vi fra før. Han tar det ett skritt videre og konkluderer med at bedre og lengre utdanning ikke har betydning. Hva er sammenhengen og grunnlaget? Er det medfødte egenskaper han vektlegger?Selvfølgelig er engasjement og investering i arbeid viktig. Bidrar ikke utdanning og etterutdanning til det? Han legger vekt på kvaliteten på grunnskolen. Men mindre vekt på  kvaliteten på høyere utdanning og videreutdanning.

Hattie hevder at størrelsen på klasser har minimal betydning og at det ikke er fordeler med klasser med flere alderstrinn.  Javel, hva er grunnlaget for denne påstanden? Hvem har han studert? Homogene eller heterogene grupper? Alder? Han uttaler at det ikke er fordeler med å ha flere alderstrinn sammen. Grunnlaget og hvordan vurderes det mot alternativer.

Grunnlaget for påstandene er metastudier med et stort antall elever. Etter hva jeg har forstått er det hovedsakelig elever i videregående skole fra et stort antall land og homogene grupper der skolen har en konkret rolle: å sørge for faglig opplæring. Han har ikke studert grunnskolen som skal være en skole for alle med tilpasset opplæring. Det går selvfølgelig ikke å generalisere fra disse metastudier til grunnskolen med svært mange oppgaver overfor elevene. 

Det er lite logisk at læreren har betydning og ikke klassestørrelsen. I mindre klasser får læreren mer tid til hver enkelt og får større muligheter til å tilpasse opplæringen. Når det gjelder størrelsen på klassen er det så store forskjeller mellom de første årene av grunnskolen og videregående skole at resultatene har liten betydning. 
Hattie har rett i at det er for mye administrasjon og byråkrati. Det vet vi allerede. Det har skjedd en «omfordeling» av ressurser slik at stadig mer brukes over nivået for tjenesten. Vi vet at rapportering og styring legger beslag på for mye av læreres kapasitet og motivasjon. 

Hattie er en glimrende retoriker. Han blir brukt av politikere for å fremme forslag om ytterligere kutt i kostnader der tjenester gis, i skolen. Ved sammenslåinger og større klasser. Enkle løsninger i viktige spørsmål. Med en obligatorisk skole forpliktes samfunnet til å tenke kvalitet og tilrettelegging. I denne vurderingen må reiseavstander og flere forhold med i vurderingen. Politikken bør forankres i kunnskap og ikke i retorikk. Vi kan bli i inspirert, men bør unngå å bli forført av selverklærte guruer.