Når media gjør feil. Dommen mot AN i kirurgsaken

I 2014 hadde Høyesterett to saker til behandling der det ble konkludert med at omtalen av hendelser i helsetjenesten var uriktige og uaktsomme. Det gjaldt ambulansesaken, også kalt Sofienbergparksaken, og kirurgisaken fra Nordland. Dagbladet og avisa Nordland ble av Høyesterett dømt til å betale erstatning.

I avgjørelsene legges det til grunn at beskyldningene var feil og et resultat av at media ikke hadde brukt nok ressurser på undersøkelser. Høyesterett legger vekt på at media må ha en frihet til å dekke viktige samfunnsforhold, men det er grense for hvilke påstander som kan fremsettes mot enkeltpersoner, uten tilstrekkelig forarbeid. Høyesterett setter en tydelig grense for media.

Flere aviser gjorde samme feil i kirurgisaken, men det var bare Avisa Nordland som ble saksøkt. Avisa må ut med flere millioner kroner i saksomkostninger i tillegg til erstatningssummen.

Medias rolle med diskutert i forbindelse med selvmordet til tidligere helseminister Tore Tønne. Mange oppfattet det slik at media nærmest drev han til å avslutte livet en intens jakt og bruk av karakteristikker. Media ønsket å bruke denne alvorlige saken til lærdom. Det må nok repeteres. Det er noen trekk ved mennesker som ikke forandrer seg, jakten på skandaler og på mennesker for utstøtelse, men formen har endret seg. Virkemidlene har også endret seg. Mens det tidligere var kirken som kunne peke på synden og bidra til å rydde den av veien, slik det ble gjort med de såkalte heksene, er det media som kan bidra til å definere dagens synd. Hvordan en sak dekkes kan få stor betydning for virkningene av saken, også politisk.

I etterkant av ambulansesaken satte helseministeren rasisme på dagsorden og det ble brukt mye ressurser på å arbeide med rasisme ved sykehuset. Saken fikk store konsekvenser for de to ambulansearbeiderne. Det var effekten av mediaoppslagene som hadde størst effekt, større enn at tilsynet gransket og reagerte på hendelsen. Det var bare Legeforeningen som oppfordret til å avvente med å konkludere i påvente av granskning.

Kirurgisaken ble sak med ville tilstander ved Nordlandssykehuset der friske organer ble fjernet uten grunn og av inkompetente kirurger. Saken ble skapt av media med store konsekvenser for alle berørte men særlig for de to kirurgene.

Høyesterett går grundig gjennom de faktiske forholdene og sakkyndighetsvurderingene og kan på dette grunnlag konkludere med at påstandene var feil, grove og uaktsomme. Det er heller ingen interesse i å beskytte en slik arbeidsform. Media kan få frem poengene uten å bruke feil fakta. Media kan ta forbehold.

Redaktørforeningen forholder seg ikke til innholdet i dommen, men fortsetter å forsvare seg. En slik forening burde bruke dommen til intern justis og for å heve kvaliteten blant egne medlemmer. Jeg hadde et innlegg i DN som Redaktørforeningen besvarte med at det var sykehuset som hadde noe å lære – ikke media.

Selvfølgelig må sykehus erkjenne og lære av feil, men i denne saken dreier det seg ikke om sykehus men om medias feil. Dommen kan du lese her.

Her er mitt tilsvar som Avisa Nordland trykket:
Feil om dom fra Høyesterett

Advokaten i begge sakene har en kronikk i Aftenposten 8. Februar 2015. Den kan leses her.