Kravet til omsorgsfull hjelp

Mange pårørende opplever manglende omsorg for sin gamle foreldre når de blir lagt inn i sykehjem. Det er også en del saker i Helsetilsynet som dreier seg om akkurat omsorg. Noen pårørende tok lyopptak av hvordan helsepersonellet snakket til deres hjelpetrengende mor, noe som endte i en strengt formulert advarsel. De eldre hjelpetrengende er prisgitt sine omgivelser. Det vektlegges når helsepersonellets yrkesutøvelse vurderes.

Mange opplever engasjerte og empatiske pleiere som står på til fulle, men det er også eksempler på at behov negliseres og omsorgssvikt i kommunal regi.

Helsepersonell har en plikt til å gi omsorgsfull hjelp jf. helsepersonelloven § 4. Kravet til omsorgsfull hjelp har to sider, med krav til:

– hvordan personell opptrer overfor pasienten
– at pasienten gis bestemte ytelser: pleie og omsorg

Sim ved alle andre krav må det tas utgangspunkt i hva som kan defineres som en objektiv standard og ikke i hvordan en pasient opplever hjelpen.

Forsvarlighetskravet omfatter helsepersonells opptreden i tjenesten i sin alminnelighet. Den angir ikke bare en teknisk-faglig, men også en etisk standard. Helsepersonell plikter blant annet å oppføre seg hensynsfullt og ordentlig overfor pasientene samt å behandle pasientene med respekt og ta hensyn til deres selvbestemmelsesrett. Tilsvarende plikt finner vi lovfestet i svensk og dansk lov.

Plikten til omsorgsfull helsehjelp følger i hovedsak av andre lovbestemmelser: kommunehelsetjenesteloven § 2–1 om rett til nødvendig helsehjelp og pasientrettighetsloven § 2–1. I pasientrettighetsloven er det dessuten en bestemmelse (§ 2–5) som gir pasienter med behov for langvarige og koordinerte helsetjenester rett til å få utarbeidet en individuell plan i samsvar med bestemmelsene i kommunehelsetjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern. I dette ligger det også et omsorgsperspektiv.

Pasientens subjektive forhold kan få betydning for hva som utløses av kravet om omsorg, men uten at dette er avgjørende. Omsorgskravet må innebære visse objektive og felles kriterier, for eksempel at pasienten får dekket behov for ernæring, søvn og hygiene.

Hvilken type helsehjelp som gis, må også tillegges betydning for hvor langt omsorgsplikten gis. Hvilken type helsehjelp som gis, må også tillegges betydning for fastleggingen av omsorgskravet. I forbindelse med livreddende behandling står selve behandlingen i sentrum. Omsorgen består da i at man forsøker å redde liv og utviser nødvendig respekt i den forbindelse. Ved langvarig opphold i institusjoner, for eksempel innen psykisk helsevern og i sykehjem eller omsorgsboliger, har derimot omsorgsfull hjelp en mye videre betydning. Utgangspunktet er at institusjonen skal dekke langt flere behov hos pasienten enn somatisk behandling, noe som får betydning for kravene til omsorg.

Uansett gir helsehjelpens karakter og formålet med pasientens opphold holdepunkter for hvilken helsehjelp i form av omsorg pasienten skal gis. Ressurshensyn må også tillegges betydning ut fra fordelingshensyn. Forvaltningspraksis og eventuelt rettspraksis vil bidra til å presisere og utfylle innholdet i det lovbestemte kravet til omsorgsfull hjelp.