Ny regjering og samarbeidsavtalene

Uken før det ble offentligjort, forelå det signaler om at arbeidet med et regjeringsprosjekt nærmet seg slutten i denne omgangen. Krf og V snakket om sonderinger og konstruktiv opposisjon som et alternativ, mens H og Frp snakket om forhandlinger.

Da det ble offentliggjort at vi får mindretallsregjering mellom Høyre og Frp, mandag 30. september 2013, var det ingen overraskelse. Risikoen for å bli bundet opp til politiske løsninger stikk i strid med program og mandat fra velgerne var for stor til at de små partiene skulle gå inn i regjeringssamarbeid. Det måtte forventes at H og Frp med langt flere representanter på Stortinget ønsket å styre en regjering med tilstrekkelig makt og handlingskraft. H var nok villig til å strekke seg langt for å oppnå et forpliktende samarbeid mellom sentrumspartiene og Frp.

Nå får vi en mindretallsregjering med H og Frp, som er historisk. H trekkes lengre ut mot høyreflanke i regjeringssamarbeidet, men skal samtidig samarbeid med sentrum. Prosjektet til Erna og Siv med samarbeid mellom de to største partiene på borgerlig side ser ut til og lykkes, men de er avhengig av å sanke støtte fra andre for å få flertall. Det er skapt en ny ordning for regjeringssamarbeid gjennom en avtale mellom fire partier. Noen vil si det er en ny parlamentarisk situasjon med mindretallsregjering og flertallsvotum innenfor avtalte områder. Mindretallregjeringen har inngått avtale med to partier utenom regjering som forplikter i konkrete saker og til prosess.

Konsekvenser for maktfordeling
En mindretallsregjering må bruke mer tid i Stortinget som har mer makt. En mindretallsregjering er avhengig av å få støtte fra andre partier for flertall i Stortinget. Arbeidsformen til regjeringen endres fra en flertallsregjering. Arbeidsformen i departementene endres også. Det holder ikke at statsråden har fått støtte i regjeringen for å kjenne videre saksgang i Stortinget. FOr å gjøre en god jobb for statsråden må departementet orientere seg godt om saksfeltet og ulike interesser – og om hva som er standpunkter til partier utenfor regjeringen.

Etter åtte år med flertallsregjering vil en mindretallsregjering føre til en viss vitalisering i hvordan man forholder seg til verden utenfor departement og Storting. Det “lukkede og etter hvert store embetsverket må være forberedt på hva politisk ledelse og ministeren vil bli møtt med av argumenter og utfordringer i forbindelse med behandling i Stortinget. Reell makt og behandling av saker i Stortinget vil føre til større grad av åpenhet og kanskje også mer omstendige prosesser fra en ide til beslutning som innebærer lovgivning og bevilgninger.

Definisjonsmakten flyttes og vi kan se større åpenhet om faktiske utfordringer i forbindelse med ansvarsområder under departementene.

Helseforvaltningen
Mange saker de siste årene kan trekke i retning av at de eierinteressene helse- og omsorgsdepartementet har for sykehusene har preget mye av helsepolitikken. Det har vært utfordringer med åpenhet om de faktiske utfordringer innenfor det eierskapet dekker, altså i sykehus. Avstanden mellom det som oppleves av pasienter og ansatte i sykehus ogd et som defineres av de regionale helseforetak og departementet har vært stor. Mange vil si at departementet har endret karakter til å ha mest oppmerksomhet om eierforvaltningen og mindre oppmerksomhet om å løse utfordringer, ikke bare i sykehus, men etterhvert også i kommunehelsetjenesten. I starten av samhandlingsreformen ble det lagt inn en rekke forutsetninger om å styrke helsetjenesten i kommunene, noe som forsvant etterhvert i prosessen. Den tette kontakten mellom HOD og KS, som organiserer kommunene på arbeidsgiversiden, sammenholdt med at det med samhandlingsreformen er stilt få krav til kvalitet i helsetjenesten, tilsier at departementets eierposisjon for sykehus, også har fått betydning for kommunehelsetjenesten. Det stilles ikke tydelige krav til kommunene, feks om å institusjonstilbudet og legevakten i kommunene. Det skal «sørges for» et tilbud, men det er stor variasjon i tilbudet.

Ny regjering har allerede varslet om at den vil utstyre befolkningen med rettigheter til de med behov for heldøgns opphold for pleie og omsorg. I forskriften for akutttmedisinske tjenester er det også mulig å stille krav om kvalitet i legevakten.

Avtalene
Det er inngått tre avtaler. En avtale mellom alle partiene om politikk og om samarbeid, i tilegg til verdier. Det er en egen avtale med alle bortsett fra V, om reservasjonsmulighet for fastleger i dialog med Legeforeningen – og det er en egen avtale mellom alle om innvandringspolitikk.

Det er i avtalene mellom H, Frp, V og Krf, stilt krav til fremgangsmåte og prosess i politiske saker som ikke dekkes av avtalen. Det betyr som venstre uttrykker et gjennomslag for viktige saker, men samtidig et handlingsrom for egen politikk. H og Frp kan søke støtte hos andre partier når de prosessuelle kravene er oppfylt uten enighet mellom de fire partiene. De fire partiene har på denne måten videreutviklet muligheter for regjeringsgrunnlag og samarbeid. Det at alle fire partiene forpliktes til prosess kan også medføre samarbeid fra sak til sak med hverandre eller med andre i Stortinget.

Innledningsvis er det visjoner for politikken og for samarbeidet. Den omtaler også verdier som skal legges til grunn for det politiske arbeidet med mye oppmerksomhet mot fattigdom og undertrykkelse. Formuleringer fra Krf gjenfinnes i denne delen av avtalen.

Samarbeidspartiene bygger sin politikk på at alle mennesker har universelle

rettigheter uavhengig av hvor iverden de bor, slik som ytringsfrihet, trosfrihet og

beskyttelse av privat eiendomsrett. Samarbeidspartiene vil arbeide for å spre

kunnskap om menneskerettigheter og bekjempe vold og undertrykking, for eksempel

kjønnslemlestelse, tvangsekteskap, menneskehandel og seksuelt misbruk av barn.

 

Samarbeidspartiene bygger sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet.

Samarbeidspartiene vil jobbe for å løfte mennesker ut av fattigdom, både i Norge og i

fattige land. Samarbeidspartiene vil prioritere jenters utdanning i fattige land. Barn

som vokser opp i fattige familier i Norge skal gis mer likeverdige muligheter.”

Hovedinnholdet i avtalen

Avtalen starter med noen verdier som skal være felles:

 “Samarbeidspartiene bygger sin politikk på frihet og tillit til enkeltmennesket,

familien, gründeren, lokalsamfunnet og frivilligheten. Samarbeidspartienes

verdiforankring ligger i rettsstatens og demokratiets prinsipper, og den kristne og

humanistiske kulturarv. Samarbeidspartiene vil skape større rom for private, lokale

og frivillige initiativ.”

 

Det er en blanding av mål og tiltak under de politiske sakene, som vedrørende kunnskap:

“Samarbeidspartiene bygger sin politikk på respekten for kunnskap. Kunnskap skaper

sosial mobilitet for den enkelte og muligheter for alle. En sterkere satsing på

kunnskap og kompetanse vil styrke velferdsordningene ogg¡øre arbeidsplassene

tryggere.”

 

Helse

Det varsles styrket innsats på offentlig finansierte velferdsløsninger og helse. Dette er også en målbeskrivelse uten at det angis hvordan dette skal gjøres, med unntak for rus der det slås fast at flere behandlingsplasser skal kjøpes og at det skal etableres et mer sammenhengende behandlingsløp. Og at lavterskeltilbudet for psykiatri i kommunene skal styrkes.

“Omsorgen for eldre og pleietrengende må bygges videre ut for å gi alle som trenger

det et tilbud med kvalitet og aktivitet. Samarbeidspartiene vil ta i bruk alle gode

krefter for sikre pasientene helsetjenester med høy kvalitet til rett tid, mer valgfrihet

og større mangfold i tilbudet.”

 

“Behandlingstilbudet for rusavhengige styrkes, blant annet ved å kjøpe flere

behandlingsplasser og etablere et mer sammenhengende behandlingsløp.

f. Behandlingstilbudet innen psykiatri styrkes, blant annet ved å etablere et bedre

lavterskel tilbud i kommunene.”

Det innføres nøytral moms i staten og helseforetakene. ISF andelen skal økes og det skal utredes en ny finansieringsmodell for akuttbehandling, forskning og utdanning i det offentlige helsevesen. Det skal også innføres fritt behandlingsvalg. Ordningen innføres først for rus og psykiatri og skal evalueres.

Det innføres ikke et offentlig tilbud om tidlig ultralyd eller NIPD blodprøve til alle gravide. Hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk ligger fast.

En egen avtalte mellom H, Frp og Krf innebærer at det skal gis reservasjonsmulighet til fastleger etter dialog med Legeforeningen. Venstre er ikke part i denne avtalen.

Andre områder

Det legges vekt på å inkludere flere i arbeidslivet gjennom krav til aktivitet i velferdsordningene – og på verdiskapning. Det skal “lønne seg å jobbe” ved at minstefradraget heves og at ved fradrag for boligsparing, pensjonssparing og medeierskap. For å bekjempe svart arbeid skal det vurderes å innføres fradrag knyttet til innsats på huset, såkalt ROT fradrag.  Det innføres skattefradrag for ENØK-investeringer i hjemmet.

 

Beredskapen i Norge skal styrkes og bemanningen i politiet skal økes, samtidig som innsatsen for å returnere kriminell utlendinger skal styrkes. Det skal satses på fornybar energi og øket innsats på klimaet. Det åpnes ikke for petroleumsvirksomhet eller konsekvens utredning iht petroleumsloven, havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja i perioden 2013-2017 og ikkeiverksette petroleumsvirksomhet ved Jan Mayen, iskanten, Skagerak eller på Mørefeltene. Det etableres en miljøbase/oljevernbase i Lofoten og Vesterålen.

Samtidig skal den offentlige forvaltningen effektiviseres ved reduksjon av byråkratiet og at det skal satse på mer lokale løsninger. Det skal gjennomføres en kommunereform.  Det uttrykkes at felleskapets midler skal benyttes målrettet. Og det skal satses mer på infrastruktur og transport, herunder kollektivtransport i storbyene. Det er enighet om at handlingsregelen ligger fast, men det er skissert et skille på investeringer og drift i budsjettet – og et offentlig utvalg skal vurdere flerårige budsjetter på utvalgte områder.  Fedrekvoten endres, men det åpnes for en tillitsbasert unntaksordning.

Det skal lages en tiltakspakke for barn i fattige familier og foreldrebetaling i SFO og barnehage differensieres.

Samarbeid og prosess

For å forvalte flertallet i fellesskap, er partiene enige om at de fire samarbeidspartiene sammen skal ta ansvar for å gi landet en styringsdyktig regjering. Det legges opp til samarbeid om konstituering av Stortinget i perioden og jevnlige møter mellom partiledere og andre nøkkelpersoner.

Regjering skal alltid konsultere samarbeidspartiene før viktige saker behandles. Og alle partiene skal danne flertall for statsbudsjettet, revidert nasjonalbudsjett og nysaldering. Det er også lagt til grunn en informasjonsplikt før det samarbeides med andre i saker omtalt av avtalen og med budsjettmessige konsekvenser.

Så lenge kravene til prosess er oppfylt kan det søkes flertall med andre. Det er også åpnet for at V og Krf kan gå inn i regjering på et senere tidspunkt.

Stortinget, 30. september 20L3

Trine Skei Grande

Knut Arild Hareide

Siv Jensen

Erna Solberg

 

Egen avtale om utlendingsfeltet

 

Avtale mellom Venstre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Høyre om utlendingsfeltet.

A: Innledning

Innvandring er kilde til mangfold, nye impulser og kulturell utveksling. Variasjon bidrar til nytekning, innovasjon og kreativitet. Samtidig som innvandringharbidratttil økonomisk vekst i Norge og gjort oss til en mer mangfoldig nasjon, ser vi utfordringer knyftet til innvandring og integrering. Folkeforflytninger setter det norske samfunnet på prøve, uansett årsak. Ikke minst gjelder det den norske velferdsstatens bærekraft. Det er derfor nødvendig å regulere innvandringen. Asylinstituttet er et meget viktig verktøy for å gi beskyttelse til mennesker som er reelt truet, og må ikke misbrukes i noen form. Norge skal oppfrlle sine internasjonale forpliktelser og hjelpe flyktninger. Asylstatus skal innvilges etter individuell behandling og grundig vurdering av søknaden.

 

Innvandringen til Norge motivert av arbeid og familiegjenforening/-etablering er i dag mange ganger større enn innvandringen som følge av flukt. Det er et gode at arbeidsinnvandrere ønsker å skape seg en fremtid i Norge. Kunnskap, kompetanse og mangfold bidrar til økt

innovasjon og næringsutvikling. Arbeidsinnvandringspolitikken må gi mulighet for opphold på grunnlag av arbeid, også fra land utenfor EØS-området. Særlig må det bli enklere for næringslivet å tiltrekke seg høykompetent arbeidskraft fra andre land.

Alle skal ha samme rettigheter og plikter i Norge, uavhengig av etnisk bakgrunn. Det å stille krav til innvandrere er å vise dem respekt. Samtidig er det viktig med en mer offensiv politikk som sikrer innvandrere tilgang til arbeidsmarkedet.

 

B: Varig ordning som sikrer sterkere vektlegging av barns situasjon

Barns tilknytning til Norge gjennom flere års botid i Norge skal klargiøres gjennom en

regelendring som gjør at utlendingsmyndighetene i større grad vektlegger hensynet til hva som er bamefaglig forsvarlig. Forutsetningen er at foreldrene som hovedregel har medvirket til å avklare sin identitet og bidratt til å muliggjøre retur, men at retur ikke har vært mulig.

 

C: Engangsløsning for langtidsboende barn og deres familier fra land med returavtale

Definisjon av tid: Utgangspunktet for tidsregningen er når søknaden om opphold første gang ble levert for barnet eller når barnet ble født. Hvis det er dokumentert at barnet i perioden har opphold seg i utlandet, skal denne tiden trekkes fra. Hvor bor barnet/familien: Vilkåret er at barnet bor i mottak eller på annen måte kan

dokumentere opphold i Norge.

 

Status: Engangsløsningen gjelder de som ikke har en tillatelse , ved at de har fätt et endelig avslag, og de som ikke har en ferdigbehandlet sak på en gitt dato.

Engangsløsningen gjelder barn og deres familie (foreldre og enslige søsken under 18 år som oppholder seg sammen med barnet) hvor det er mer enn tre år siden søknad om asyl. Forutsetningen er at foreldrene som hovedregel medvirker til å avklare sin identitet. De må komme direkte fra land med returavtale og søknaden må være registrert før returavtalen trådte i kraft.

 

 

D: Lukkede mottak og mer differensierte mottak

1. Igangsette et arbeid for å ta i bruk og gjøre gjeldende bestemmelsene i

utlendingslovens §106, første ledd. Herunder vurdere om disse sakene skal kunne

behandles av en egen hurtigdomstol før frihetsberøvelse. Loven er;

En utlending kan pågripes og fengsles når

a) utlendingen ikke samarbeider om å klarlegge sin identitet i henhold til lovens § 2l

eller § 83, eller det er konkrete holdepunkter for å anta at utlendingen oppgir uriktig

identitet,

b) det er konkrete holdepunkter for å anta at utlendingen vil unndra seg iverksettingen av et vedtak som innebærer at utlendingen plikter å forlate riket,

c) Utlendingen ikke overholder meldeplikt eller pålegg om bestemt oppholdssted etter §

105 første ledd bokstav c, og utlendingen har en sak til behandling som ikke er endelig

avgjort eller tidspunktet for utreisefristen ennå ikke er inntrådt,

d) det er truffet vedtak om utvisning og vedtaket er endelig eller det er ikke gitt utsatt

iverksettelse i forbindelse med klage, l’f S 90, og det treffes tiltak mot utlendingen med

sine på utsendelse. Det er et vilkår at utlendingen er utvist på grunn av ilagt straff og

at det utfra utlendingens personlige forhold er fare for at utlendingen vil begå nye

straffbare handlinger,

Ð utlendingen ikke gjør det som er nødvendig for å oppfylle plikten til å skaffe seg gyldig

reisedokument, og formålet er å fremstille utlendingen for det aktuelle lands

utenriksstasjon for å få utstedt reisedokument,

f) utlendingen er i transitt i norsk lufthavn, med sikte på utsendelse, eller

g) utlendingen utgjør en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser og dette er

fastslått i et vedtak i utlendingssøken eller i en instruks fra departementet, og det

treffes tiltak mot utlendingen med sikte på utsendelse.

 

Utvikle to nye typer mottak; integreringsmottak for dem som venter på bostedskommune og retursentre for personer og familier med endelig avslag. Noen retursentre skal kunne ta imot utlendinger som får frihetsberøvelse etter § 106, første ledd. Retursentre vil ligne ordinære asylmottak når det gjelder standard, bemanning, aktivitetsnivå og beboersammensetting. Forskjellen vil være en større og gjennomgående oppmerksomhet rettet mot retur, samtidig

som integreringsperspektivet faller bort. Dette må gjenspeiles i de ansattes kompetanse.

 

E: Mer effektiv saksbehandling og raskere retur av personer uten lovlig opphold og

kriminelle

2. Begrense muligheten for å fremme omgjøringsbegjæringer ved å gjennomføre

endringene foreslås i Prop. 180 L (2012-2013) som innebærer raskere og mer effektiv

behandling av grunnløse omgjøringsanmodninger. Rettssikkerheten skal ivaretas og

ordningen skal evalueres.

3. Styrke den juridiske rettledningen før første søknad, for å sikre at søknaden som

fremmes er mest mulig korrekt og gir et godt grunnlag for å få saken vurdert etter

norsk lov.

4. Arbeide med å føIge opp NOU 2070:72 og vurdere forslagene om en ny og bedre

klageordning for utlendingssaker. Herunder vurdere om oppgaver som i dag ligger i

Utlendingsnemnda skal overføres til en forvaltningsdomstol. Målet skal være raskere

saksbehandling og raskere retur for de uten grunnlag for opphold.

2

5. Redusere straffenivået som kreves for utvisning av utlendinger som er ilagt straff eller

særreaksjon i hjemlandet for forhold som etter norsk lov kan føretil en fengselsstraff i

fem år eller mer. Dagens regel er ti ar eller mer.

6. Arbeide for flere returavtaler, og bruke Norges posisjon til å sikre flere avtaler.

7. Opprette en hurtig prosess for asylsøkere som blir tatt for kriminelle handlinger (som for eksempel besittelse og salg av narkotika), der søknaden behandles raskt og søkeren

retumeres til opprinnelseslandet ved avslag.

8. Styrke returarbeidet og politiets arbeid med identitet i den innledende

asylsaksbehandlingen gjennom Nasjonalt lD-senter. Videreutvikle det nordiske og

europeiske samarbeidet på dette området.

9. Bruke utenrikstjenesten mer aktivt i regionene hvor det største antallet grunnløse

asylsøkere kommer fra til å informere om manglende muligheter for opphold.

F : Familieetablering/familiegjenforening

10. Heve underholdskravet i saker familieetableringssaker, men innføre mer liberale

skjønnsvurderinger i forbindelse med herboende eller utlendingens inntektsevne.

Hensikten med endringen er å bekjempe tvangsekteskap og sikre at paret kan forsørge

seg selv.

11. Heve kravet om botid for permanent oppholdstillatelse fra tre år til fem ar. Gjennomgå reglene knyttet til personer som opplever mishandling.

12.I større grad bruke DNA-testing for å avklare identitet i forbindelse med

familiegjenforening.

13. Innføre en24 års-grense for familieetablering, med liberale skjønnsvurderinger, ut fra at hensikten med endringen er å bekjempe tvangsekteskap og sikre at paret kan

forsørge seg selv.

14. Utrede en ordning med <kjælighetsvisum)), som ikke stiller krav om

forlovelse/planlagt bryllup.

G: Arbeidsinnvandring

15. Etablere flere servicekontor for politi, UDI, NAV og Skatteetaten for å lette tid og

byråkrati ved arbeidsinnvandring.

16. Enklere regler for arbeidsinnvandring for høykvalifiserte arbeidsinnvandrere med

arbeid, inkludert utrede en modell med forhåndsgodkjenning av større virksomheter.

17. Jobbe for å styrke Schengens yttergrense og styrke samarbeidet med de store

mottakerlandene for å hindre at grunnløse asylsøkere reiser fra land til land innenfor

Schengen.

 

H: Integrering

18. Endre utlendingsforskriften slik at asylsøkere og andre uten innvilget

oppholdstillatelse gis mulighet til å delta i ulønnet frivillig arbeid for humanitære

organisasjoner, idrettslag o1.

19. Alle som søker norsk statsborgerskap skal beherske et minimum av norsk muntlig og gjennomgå en test i samfunnskunnskap. Prøven skal bestås, men med rimelige

unntaksbestemmelser.

20. Styrke språkopplæringen for kvinner med minoritetsbakgrunn, og gi flere mulighet til å delta i arbeidslivet. Koble gratis kjernetid i barnehage til krav om deltakelse i

aktivitet eller norskopplæring.

2l.Kartlegge barns språkferdigheter og gi språkopplæring til barn med svake

norskferdigheter før skolestart. Tilbudet skal også omfatte barn som ikke går i

barnehage.

22. Sørge for raskere godkjenningsordninger, bedre realkompetanse, vurdering og tilbud om oppdatering av kompetanse for å sikre at utdanning innvandrere allerede har kan brukes i Norge.

23. Styrke bosettingsarbeidet i kommunene og se på innretningen i tilskuddsordningene.

24.Prioritere kvoteflyktninger med størst sjanse for vellykket integrering.

 

I: Forfølgelse basert på religion og tilhørighet til sosial gruppe (seksuell legning)

25. Praktiseringen av beskyttelse basert på religion eller tilhørighet til sosial gruppe

(seksuell legning) utredes og sammenliknes med UNHCRs retningslinjer og EUs

statusdirektiv.