– Opprettelse av ordningen og vilkår for erstatning etter skade i helsetjenesten
Norsk pasientskadeerstatning (NPE) ble innført som en prøveordning fra 1988. Fra 2003 har det vært en fast lovregulert ordning som har medført at stadig mer ressurser betales som erstatning knyttet til behandling i helsetjenesten. Det er en særordning for erstatning som i realiteten innebærer at den ordinære erstatningsordningen har mistet sin betydning. Den største forskjellen er nok at det ikke lenger er prosessrisiko knyttet til erstatningskrav. Det kan søkes om erstatning.
Hva er vilkårene for å få erstatning? I hovedtrekk er det fire vilkår som må være oppfylt for å oppnå erstatning.
1. Det må ha oppstått en «skade» som følge av behandling eller at det ikke er gitt behandling i tide. Skaden må være en konsekvens av behandling, undersøkelse, diagnostisering eller oppfølgningen, ev mangel på oppfølgning. Det er ikke et krav om at skaden må være varig. Også forbigående skader omfattes. Dersom skaden skyldes sykdommen eller et forhold inntruffet utenfor helsetjenesten er ikke vilkåret oppfylt.
2. Det er ikke tilstrekkelig at det har oppstått en skade. Skaden må skyldes svikt i forbindelse med behandlingen i helsetjenesten. Det kan oppstå skadet uten at det skyldes «svikt». I disse situasjoner er ikke vilkåret oppfylt. Men det er gjort et unntak i helt sprsielle tilfeller dersom skaden er spesielt stor eller uventet.
3. Skaden må ha ført til et økonomisk tap. Det betyr at ikke økonomiske skader ikke dekkes, som å ha blitt utsatt for en stor belastning ved sorg, smerter el. Formålet med- og avgrensningen av- erstatningen er å dekke økte utgifter til legebehandling, medisiner, transport og lignende- og inntektstap eller tap av forsørger.
Hvis det økonomiske tapet er under 5000 kroner, kan det ikke kreves erstatning fra NPE.
I noen tilfeller kan du få erstatning selv om det ikke er et økonomisk varighet en varig og betydelig skade. Dette kalles menerstatning. Formålet med menerstatningen er å kompensere for redusert livskvalitet som følge av skaden. Denne ordningen er tatt inn i NPEs dekningsområde de siste årene.
4. Skaden må ikke være for gammel.
Det kan søkes om pasientskadeerstatning innen tre år etter at pasienten burde ha forstått at det er behandlingen eller mangel på behandling som har ført til skaden. I dette ligger at foreldelsesfristen kan være lenger når skaden gradvis inntrer i flere år etter behandlingen.
– Skader av legemidler
NPE har overatt oppgavene etter legemiddelforskringspoolen og behandler søknader etter skader som følge av legemidler. Det kan gis erstatning for skade i forbindelse med bruk av legemiddel eller ved utprøving av legemiddel.
Vilkåret er at det må ha oppstått en skade som følge av bivirkninger. Skaden må skyldes bivirkninger av legemiddel som det ikke er rimelig at den enkelte må ta konsekvensene av. I denne sammenhengen legges det vekt på helsetilstanden før bruken av legemiddelet, legemidlets betydning for sykdommen, legemidlets forutsatte og faktiske virkninger samt skadens art og omfang. Kjente bivirkninger er en risiko som i normale tilfeller må godtas fordi de positive effektene ved legemiddelbehandlingen er i overvekt.
Det er også her et vilkår at det må foreligge et økonomisk tap som tap av inntekt, tap av forsørger eller økte utgifter til for eksempel legebehandling, medisiner eller transport som ikke blir refundert.
Unntaket fra dette kravet er at det ved varig eller betydelig skade, kan betales menerstatning. Menerstatning skal kompensere for redusert livskvalitet og livsutfoldelse. Den medisinske invaliditeten må da være på 15 prosent eller mer.
En skade må meldes senest tre år etter kunnskap om at skaden skyldes legemiddelbruk. Legemiddelet må være gitt til etter 1. juli 1989.
Ordningen gjelder for legemidler gitt til forbruk etter 1. juli 1989. Dersom skaden som følge av legemiddel gitt før dette tidspunktet, må erstatningskravet fremmes direkte mot produsenten av legemiddelet.
Oppdag mer fra Befrings blogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
Befrings blogg 