«Ventelisterot» og rettighet

Befolkningen har rett til nødvendig behandling innen fastsatt frist, fastsatt i pasient – og brukerettighetsloven § 2-1, se nedenfor. Formålet med rettigheten var å gi befolkningen en trygghet for når behandling skal gis og en forpliktelse for helseforetak med hensyn til vurdering og fastsettelse av frist. Stortingets lovgivning skal naturlig nok følges opp i likhet med budsjettkrav.

Helsetilsynet har avdekket utfordringer med 11 helseforetak. Mange av de som rammes er alvorlig kreftsyke. Bærum saken i 2009 avdekket at stryking av behandlingsfrister var satt i system. Siden har det vært avslørt tilsvarende og andre tilpasninger av økonomien for å unngå fristbrudd i Oslo universitetssykehus, Innlandet sykehus og Finmark. Nok en gang er det påvist utfordringer ved Vestre Viken. Ordningen med å registrere ventetid ble endret ved Ahus da helseforetaket så at statistikken ville «avsløre» de kapasitetsutfordringer som oppsto etter 1. januar 2011 da sykehsuet ble tilført et befolningsgrunnlag på 160 000. De ansattes varsling blir møtte med tilpasset statistikk i kampen om hvordan virkelighetene er i sykehuset.

Fra de regionale helseforetak har vi de siste årene hørt at alt går bedre i sykehus og at det er tilstrekelig økonomi. I RHF sør øst har konserndirektører i regionen samtidig sittet som styreledere i helseforetakene. Helseminister Jonas Gahr Støre er den første helseminister som til tross for beskrivelse av en «glanset» virkelighet fra de regionale helseforetak, har erkjent store utfordringer i Oslo universitetssykehus. Konsekvensen av det var at direktøren for RHF måtte gå. Men spørsmålet er om det har effekt utover dette tiltaket.

Helseforetakene har et ansvar for å varsle oppover i styringslinjen om utfordrnger med å oppfylle lovbestemte krav. Gjør de det? Det kan synes om en grenseløs tilpasning til budsjettkrav uten at det varsles om behov og konsekvenser for andre lovpålegg. Mangel på åpenhet representerer ikke bare en trussel mot demokratiet, men også mot felleskapets forventninger til en tjeneste som er finansiert av felleskapet.

Helse- og omsorgsdepartementet har nylig sendt et lovendringsforslag på høring. Formålet er en opprydning i skjulte helsekøer og en enklere saksbehandling som betyr at alle som skal behandles i helseforetak får en frist. Det må vurderes nøye om forslaget kan bidra til oppnåelse av dette målet og uten at mer administrasjon legger beslag på helseressurser.

Bestemmelsen som gjelder i dag:

§ 2-1b. Rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten

Pasienten har rett til øyeblikkelig helsehjelp, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 3-1.

Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Retten gjelder bare dersom pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen, og kostnadene står i rimelig forhold til tiltakets effekt. Spesialisthelsetjenesten skal fastsette en frist for når en pasient som har en slik rettighet, senest skal få nødvendig helsehjelp. Fristen skal fastsettes i samsvar med det faglig forsvarlighet krever.

Helse- og omsorgstjenesten skal gi den som søker eller trenger helsehjelp, de helse- og behandlingsmessige opplysninger vedkommende trenger for å ivareta sin rett.

Dersom det regionale helseforetaket ikke har sørget for at en pasient med rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten får den nødvendige helsehjelpen innen tidspunkt fastsatt i medhold av annet ledd, har pasienten rett til nødvendig helsehjelp uten opphold, om nødvendig fra privat tjenesteyter eller tjenesteyter utenfor riket.

Dersom det regionale helseforetaket ikke kan yte helsehjelp til en pasient som har rett til nødvendig helsehjelp fordi det ikke finnes et adekvat tilbud i riket, har pasienten rett til nødvendig helsehjelp fra tjenesteyter utenfor riket innen den frist som er fastsatt etter annet ledd.

Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om hva som skal anses som helsehjelp som pasienten kan ha rett til.

Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om fastsettelse av, og informasjon om, tidsfristen for å yte helsehjelp som nevnt i annet ledd, herunder en frist for når barn og unge under 23 år med psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet senest skal motta nødvendig helsehjelp. Departementet kan også gi forskrifter med nærmere bestemmelser om organiseringen av, og oppgjøret for, tjenester pasienten har rett til å motta fra privat tjenesteyter eller tjenesteyter utenfor riket etter fjerde ledd.