Sykehusets plikt til å varsle om uforsvarlighet

I 1991 ba helsedirektør Mork om at sykehus skulle pålegges å melde fra til Helsedirektoratet om uforsvarlighet. En slik plikt kom i 2001 ved en bestemmelse i spesialisthelsetjenesteloven § 3-3.

Helseinstitusjon som omfattes av denne loven, skal snarest mulig gi skriftlig melding til fylkeslegene om betydelig personskade som voldes på pasient som følge av ytelse av helsetjenesten eller ved at en pasient skader en annen. Det skal også meldes fra om hendelser som kunne ført til betydelig personskade.

Det tok noe tid før bestemmelsen ble implementert i praksis men etter en tid ble fylkeslegen involvert i flere saker ved sykehus. I 2002 overtok staten ansvaret for alle offentlige sykehus som ble organisert i en helseforetaksmodell med helseministeren som øverste leder, gjennom foretaksmøtet. De fire regionale helseforetak utøver eieransvaret i regionene og har hovedansvaret for å sørge for nødvendige sykehustjenester til befolkningen.

Bestemmelsen om meldeplikt til fylkeslegene ble opphevet og endret i 2012 – til meldeplikt til kunnskapssenteret. Fylkesmannen/fylkeslegen er ikke lenger mottaker av slike meldinger som lokalt tilsyn.

Målet med meldinger til kunnskapssenteret er å samle kunnskap om avvik og årsaker for læring, men kunnskapssenteret har ingen virkemidler for å gripe inn overfor de statseide sykehusene. Meldeordningen til tilsynet ble samtidig begrenset slik at det kun er de mest alvorlige situasjonene. Kunnskapssenteretet er pålagt å melde videre til Statens helsetilsyn om alvorlige avvik. I tillegg er det en egen bestemmelse i § 3-3 a om meldeplikt til Statens helsetilsyn. Fylkeslegene som det lokale tilsyn er tatt ut av ordningen.

§ 3-3. Meldeplikt til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Formålet med meldeplikten er å forbedre pasientsikkerheten. Meldingene skal brukes for å avklare årsaker til hendelser og for å forebygge at tilsvarende skjer igjen. Helseinstitusjon som omfattes av denne loven, skal uten hinder av taushetsplikt straks sende melding til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten om betydelig personskade på pasient som følge av ytelse av helsetjeneste eller ved at en pasient skader en annen. Det skal også meldes fra om hendelser som kunne ha ført til betydelig personskade. Meldingen skal ikke inneholde direkte personidentifiserende opplysninger. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten skal behandle meldingene for å bygge opp og formidle kunnskap til helsepersonell, helsetjenesten, brukere, ansvarlige myndigheter og produsenter om tiltak som kan iverksettes for å forbedre pasientsikkerheten. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten skal sikre at opplysninger om enkeltpersoner ikke kan tilbakeføres til den det gjelder. Ved mistanke om alvorlig systemsvikt skal Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten varsle Statens helsetilsyn. Melding til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten kan ikke i seg selv danne grunnlag for å innlede sak eller fatte vedtak om reaksjon i medhold av helsepersonelloven kapittel 11. Det samme gjelder for begjæring om påtale etter helsepersonelloven § 67 annet ledd.

§ 3-3a. Varsel til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser

For å sikre tilsynsmessig oppfølging skal helseforetak og virksomheter som har avtale med helseforetak eller regionale helseforetak straks varsle om alvorlige hendelser til Statens helsetilsyn. Med alvorlig hendelse menes dødsfall eller betydelig skade på pasient hvor utfallet er uventet i forhold til påregnelig risiko.

En begrensning av tilsynets mandat og ansvar betyr begrenset informasjonstilfang til tilsynet om situasjonen i sykehus og begrensede muligheter til å korrigere virksomheten. Muligheten til å åplegge retting og stenge virksomheten er også tatt ut av loven, slik at de virkemidlene som finnes i hovedsak er rettet mot de som arbeider i helsetjenesten.

Det bør stilles spørsmål ved om eierskap til sykehus er forenlig med å ivareta ansvaret for helsetjenesten og styring gjennom lovgivning. De ulike roller kommer klart til syne når det foreslås lovgivning som begrenser muligheten for korrektiver mot den virksomhet som eies men ikke mot de som arbeider i virksomheten.

I forbindelse med overføring av pasienter fra OUS til Ahus har fylkeslegen på bakgrunn av ulike former for varsler foretatt en vurdering av virksomheten og konkludert med at det ved Ahus var uforsvarlig drift i en lengre periode. Denne vurderingen kom to år etter at ansatte og andre hadde varslet om at risikoen var svært høy i omstillingsprosessen på grunn av manglende omstillingsmidler, planlegging og tid til gjennomføring.

Mye taler for at rollen til tilsynet må styrkes og ikke motsatt, svekkes, i dagens situasjon. Det bør være et tilsyn som kan gripe inn og pålegge endringer i systemer før pasienter blir skadet. Det forutsetter både en varslingsordning og reelle påleggsmuligheter.