Leger i sykehus har samme ytringsmulighet som professor i jus, sa statssekretær Robin Kåss under debatt om ytringsfrihet på årsmøtet til yngre legers forening.
Kåss oppfordret også leger til å benytte ytringsmulighetene. Ingen andre enn Kåss hadde et så optimistisk syn på at leger våger å ytre seg i dagens sykehus. Fra salen kom det flere innlegg om hvordan ansatte leger og leger som ledere i klinikken i for liten grad gir informasjon oppover i systemet om «tingens tilstand» og at det er for liten kjennskap til sykehusets utfordringer når det treffes beslutninger i styret og oppover.
Johan Torgersen som leder Yngre legers forening viste til at det er vanskelig å oppnå trygghet for å si ifra når halvparten av sykehuslegene er midlertidig ansatt. 
Overlegeforeningens leder Jon Helle understreket at åpenhet og ytringer om situasjonen er avgjørende for pasientsikkerheten.
Ansatte ledere i sykehus har lenge fått høre at det skal fokuseres på de forhold som er positive og at det er tistrekkelig ressurser. Det er de siste årene skapt en inntrykk av at Norge bruker svært mye ressurser på sykehus sammenlignet med andre land og at det er «udemokratisk» å mene noe om ressurssituasjonen og den faktiske utvikling. Ledere forventes å inrette seg nærmest uansett hvordan beslutningen faktisk virker. Det kan ha vært et bidrag til den kreativitet som er avdekket med hensyn til behandling av pasientrettigheter og behandlingsfrister.
Mange omtaler det som en lydighetskultur som læres i hele styringslinjen av ledere fra det regionale helseforetaket og nedover. I debatten i media er det synliggjort svært forskjellige virkelighetsoppfatninger blant de tillitsvagte som har tatt bladet fra munnen og ledelsen. Dette kom også fram i høringen i Stortingets kontroll – og konstituasjonskomite. Det forventet en innstillingen fra denne høringen 21. mai 2012.
Nye tall fra OECD viser at det har vært gode grunner til å stille spørsmål ved utgangspunktet for lydigheten, nemlig at Norge bruker mye ressurser på sykehusene. Det har vært lav vekst de siste årene til tross for øket aktivitet, etterspørsel og store omstillingsprosesser.
Når det ikke sørges for tilstrekkelig ressurser til å gjennomføre omstillinger og foreta større investeringer – som følge av antagelser om ressurssituasjonen – øker risikoen for tilfeldige og uønskede kutt i pasienttilbudet. Noe som igjen kan bidra til at Stortingets beslutninger mht hvilket tilbud befolkningens skal ha, ikke følges opp.
Uansett – poenget her er at åpenhet fra de som overskuer uheldige konsekvenser av vedtak er nødvendig for å få et tilstrekkelig faktisk grunnlag for å justere kursen og for nye beslutninger.
Styring og kontroll ved målinger og krav om dokumentasjon, kan ikke gi et dekkende bilde eller erstatte kommunikasjon i ledelseslinjen, nedenfra og opp. Det kan heller ikke erstatte behovet for offentlige debatt om situasjonen i sykehus.
I den offentlige debatt er det for tiden få ledere som stiller spørsmål ved hvordan sykehus styres. Er denne tausheten et uttrykk for at de ikke våger å uttale seg – og kan ledere delta i en offentlig debatt om ressursbruken i sykehus?
En deltaker på ovennevnte årsmøte fortalte at direktøren ved sykehuset uttalte at ingen ledere hadde andre synspunkter enn han. Noe annet var illojalt.
Betyr det at ledere ikke kan ytre seg i det offentlige rom?
Alle ansatte, også ledere, kan benytte sin ytringsfrihet til å ta opp utilfredsstillende forhold i helsetjenesten, for eksempel konsekvenser av innsparingstiltak. Det er kun noen få begrensninger som følger av den lojalitetsplikt som ethvert arbeidsforhold innebærer. Lojalitetsplikt følger av ulovfestet rett og har vært prøvd for domstolene med ulike vinklinger. Formålet med – og effekten av ytringen har betydning.
Forhold av betydning for grensene for ytringsfrihet og lojalitetsplikt:
Helsetjenesten har som formål å diagnostisere og behandle sykdom og er i stor utstrekning finansiert av felleskapets midler, og er bl.a. avhengig av budsjettvedtak truffet av politiske organer. Vedtakene gjelder den totale økonomiske ramme, men også en innbyrdes prioritering på ulike nivåer i helsetjenesten.
Leger som ledere vil i kraft av sin stilling og faglige bakgrunn gjerne føle et spesielt faglig og menneskelig ansvar for at pasientene får tilfredsstillende behandling.
Helsemyndighetenes disposisjoner reiser viktige helsepolitiske vurderinger som må debatteres løpende. Det er viktig for opplysning av ulike forhold i helsetjenesten at ingen med kunnskap om situasjonen ekskluderes. Slike uttalelser kan være et viktig korrektiv og et incitament til hensiktsmessig disponering av ressursene og gi muligheter for at en negativ utvikling kan snus. Bruk av ytringsfriheten skal bidra til å belyse konsekvenser og dermed opplyse beslutningsgrunnlaget.
Adekvat informasjon er en forutsetning for offentlig debatt som igjen er av stor betdyning for et velfungerende demokratisk system. For å få en reell og konkret debatt er det viktig at ledere og ansatte bidrar med sin særlige innsikt i utfordringene.
Bevisst uriktige uttalelser eller grunnløs kritikk vil kunne rammes av lojalitetskravet. Tilbørlighetsstandarden betyr at det må utvises rimelig grad av aktsomhet når det gjelder holdbarheten av de faktiske forhold uttalelsene er basert på. Det stilles også krav til uttalelsens form . Formkravene er strengere for uttalelser avgitt offentlig enn for uttalelser på arbeidsplassen.
Grensene for lojalitetsplikten trekkes relativt romslig for interne uttalelser, men blir strengere vurdert utad. Lojalitetskravet får mindre vekt ved uttalelser om forhold av generell karakter, ettersom dette i mindre grad rammer arbeidsgiver og bærer preg av å være uttalelser om samfunnsforhold som faller innenfor beskyttelsen av ytringsfriheten i Grunnloven. Lederen eller ansatte i et sykehus kan for eksempel ikke nektes å ta del i en debatt om viktige helsepolitiske spørsmål. Uttalelse som har til formål å fremme egeninteresser vil lettere stride mot lojalitetskravet enn uttalelser som har pasientenes interesse til formål.
Det forventes at ledere og ansatte gir uttalelser internt om hvordan beslutninger virker, nos om aldri reiser problemer i forhold til ytringsfrihet/lojalitetsplikt. Det kan forvenets at dette bringes til andre ev også i den offentlige debatt, dersom det ikke tas hensyn til vesentlig informasjon om hvordan den offentlige helsetjenese drives.
Ytringsfriheten skal beskytte kritiske uttalelser som blant annet kan føre til nye vurdernger. Dette er en sikkerhet for holdbarheten og hensiktsmessigheten av vedtakene. Kravene om tilbørlig form og holdbarhet med hensyn til de faktiske forhold er strengere for uttalelser i mediene i og med at de rettes mot oponionen. Det må også gjøres klart at vedkommende uttaler seg på egne vegne.
Det stilles ikke samme krav i muntlige diskusjoner som i skriftlige innlegg. Holdbarhetskravet innebærer neppe at uttalelsen må være balansert. Vanligvis bør den ansatt først ta opp forholdet internt før det tas ut i mediene. Men det kan ikke kreves at en konkret uttalelse forelegges overordnede før offentliggjøring, ettersom dette innebærer fare for forhåndssensur og reell innskrenkning av ytringsfriheten.
Det er også en grense for hvordan uttalelser kan reguleres med retningslinjer ved institusjonen. Plikt til å orientere eller ha tillatelse fra ledelsen før man gir uttalelser på egne vegne innebærer fare for forhåndssensur og reell innskrenkning av ytringsfriheten. Et slikt krav kan motvirke åpen offentlig debatt og vil neppe være gyldige.
Oppdag mer fra Befrings blogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
Befrings blogg 