«Havarikommisjon» for helse?

Stortingsrepresentantene Sonja Sjølli, Bent Høie og Laila Dåvø har foreslått en Havarikommisjon for helsetjenesten. Det har vært høring i Stortinget av dokument 8 forslaget, et såkalt privat lovforslag.

Begrunnelsen for forslaget er godt. De peker på behovet for åpenhet og trygghet for meldinger om feil, for å øke mulighetene for bedre arbeid med sikkerheten for pasienter.

Men er svaret på utfordringene en «Havarikommisjon», lik den som i dag finnes for transportsektoren?

For hva er den egentlige årsak til utfordringer med åpenhet i sykehus? Et nytt forvaltningsorgan som skal granske noen meldte hendelser kan aldri erstatte arbeid i sykehusene for å skape trygghet for åpenhet om feil. Leger, sykepleiere og andre gjør feil, men mye kan forebygges gjennom forsvarlig organisering og tilrettelegging. Det må brukes tid til å læring. Svært ofte hører jeg om leger som har meldt feil til leder over men uten at dette bringes videre eller at noe gjøres. Svært ofte hører jeg om leger som ikke våger å melde om feil. Dersom ledere og styret i virksomheten ikke har oppmerksomhet mot pasientbehandling og kultur for å redusere risiko, vil vi ikke oppnå noen endringer av betydning for pasientene.

Men hva med Havarikommisjon for helse? Et grunnleggende prinsipp er granskning med full anonymitet. Er det mulig i helsetjenesten slik det gjøres i transportsektoren? I sjursøya ulykken ble det konkludert med at håndbremsen ble løsnet av en person noe som førte til at toget begynte å rulle. Det er ikke kjent hvem personen er.

I helsetjenesten har pasienter rett til informasjon om hva som skjedde i behandlingen og hvem som deltok. Pasienter har en mulighet til å politianmelde, kreve erstatning eller å be Helsetilsynet om å vurdere reaksjoner mot helsepersonell.

Og når er det egentlig et «havari» i helsetjenesten? Det må defineres nærmere.

I helsetjenesten må det skapes trygghet for å varsle om hendelser og for granskning. Helsepersonell opplever at det er for liten forståelse for den faktiske risiko det er å bli behandlet i helsetjenesten. Helsepersonell frykter å havne på forsiden av VG, straff fra arbeidsgivere, påtalemyndighet eller domstoler, eller reaksjoner fra tilsynsmyndighetene. Hele en av fire leger opplever en tilsynssak. Det er positivt at hendelser og klager blir gransket men det må ha sikkerhet som mål og ikke sanksjoner.

I sykehusene er det ofte lite tid og rom for kvalitetsoppfølgning og læring av hendelser, til tross for at mye av virksomhet innebærer ikke ubetydelig risiko.

I 2010 startet helse- og omsorgdepartementet en pasientsikkerhetskampanje. Spørsmålet blir hvilken nytte det vil få for helsetjenesten.

Pasienter og pårørende har ingen partsrolle i tilsynsaker – og har ingen klagerett. Det ble begrunnet i målet for tilsynet, som ikke er å gi pasienter kompensasjon eller «oppreisning», men å sikre kvalitet fremover for fremtidige pasienter. Pasienter kan derimot søke NPE om kompensasjon. Pasienter har klagerett ved krav om ytelser: som behandling, innsyn i journal ol.

Mange har i dag glemt bakgrunnen for endringene. Krav om klagerett fra pasienter på Helsetilsynets behandling oppfattes som å styrke sikkerheten for pasienter. Uten tanke for at det vil endre tilsynets rolle. Det mange pasienter og pårørende opplever er at det tar for lang tid å få gransket en alvorlig hendelse. Havarikommisjonen kan ivareta behovet for umiddelbar utrykning og intervensjon ved alvorlige ulykker. Men tilsynet må likevel ha en rolle. Det vil bety at en hendelse vil bli behandlet av flere organer med de samordningsptoblemer det kan gi.

<img class="alignleft size-medium wp-image-21" title="0FdI1YsGtPXxtZ_OV3c22gJoNOxHE5-PQL88b61ttbjw" alt="" src="https://helserett.blog/wp-content/uploads/2011/11/0fdi1ysgtpxxtz_ov3c22gjonoxhe5-pql88b61ttbjw.jpg?w=300&quot; height="168" width="300" /

Havarkommisjonen for transport har bidratt til umiddelbar utrykning ved større ulykker og oppmerksomhet mot systemoppfølgning fremfor individsvikt. Den alvorlige dødsulykken på Sjursøya der flere mennesker ble drept av et tog uten fører, ga Havarikommisjonen store utfordringer. Saken ble utredet i et par år. Den ble også etterforsket paralellt.

Havarikommisjonen startet med luftfart mens nå gjelder den for all transport. Trygghet rundt å melde feil skal føre til mer åpenhet, granskning og læring. Havarkommisjonen for transport har et årsbudsjett på 60 mill kr for 2011 og 43 ansatte. Likevel er saksbehandlingstiden ofte på mer enn 12 mnd. Mange vil si at det er en styrke at kommisjonen ikke har myndighet til å gi sanksjoner og således gir trygghet for åpenhet. Men er det en garanti for hvordan konklusjonene benyttes? Utkast til rapport om ulykken sjursøya er å gjenfinne i politiets oppfølgning.

Oppfølgning i etterkant av Havarikommisjonens konklusjoner medfører lang total saksbehandlingstid etter en hendelse. Spørsmålet blir om nytten av arbeidet oppveier kostnadene og belastninger ved langvarige prosessforløp. Det krever mer utredning enn konklusjoner i et dokument 8 forslag.

Det er etablert en egen utrykningsenhet i helsetilsynet som forsøksordning. En «light» versjon av Havarikommisjonen. Det er bevilget 6 millioner kroner til denne enhetens drift i et år. Havarikommisjonen for transport bruker ca 1,5 million kroner per utrykning.

Holder det å videreutvikle Helsetilsynet for å nå målet om bedre kvalitetsarbeid eller bør det etableres ytterligere en helseadmnistrativ enhet i tillegg til Helsedirektorat og Helsetilsyn?

<;a href="http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/677468/»>;http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/677468/<;/a>;Of